Overhodene for familiene blant Gileads etterkommere, sønn av Makir, sønn av Manasse, av slektene etter Josefs sønner, trådte fram og talte for Moses og for fyrstene, overhodene for israelittene.

De sa: Herren befalte min herre å gi landet som arvelodd ved loddtrekning til israelittene, og Herren befalte også min herre å gi arvelodden etter vår bror Selofhad til hans døtre.

Men dersom de gifter seg med noen av mennene fra de andre stammene blant israelittene, vil arvelodden deres bli tatt fra våre fedres arvelodd og ført over til arvelodden til den stammen de blir opptatt i; slik vil det bli tatt fra vår arvelodd.

Og når israelittene feirer jubelåret, blir arvelodden deres også ført over til arven til den stammen de er blitt opptatt i; slik blir arvelodden deres tatt bort fra arven til våre fedres stamme.

Da gav Moses på Herrens ord israelittene beskjed og sa: Josefs stamme har talt rett.

Dette er det Herren befaler om Selofhads døtre: La dem gifte seg med dem de selv mener er best, bare de gifter seg innen familien i sin fars stamme.

Slik skal ikke israelittenes arvelodd flyttes fra stamme til stamme. Hver og en av israelittene skal holde seg til arvelodden i sine fedres stamme.

Hver datter som eier en arvelodd i en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra familien i sin fars stamme, for at hver israelitt kan beholde sine fedres arvelodd.

Ingen arvelodd skal flyttes fra én stamme til en annen; hver av israelittenes stammer skal holde seg til sin egen arvelodd.

Slik Herren hadde befalt Moses, gjorde Selofhads døtre.

For Makla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, giftet seg med sine fars brødres sønner.

De ble gift innen slektene i Manasses stamme, Josefs sønn, og arvelodden deres forble i deres fars stamme.

Dette er budene og forskriftene som Herren gav ved Moses til israelittene på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.