Nehemja 9:32

Norsk KJV Aug 2025

Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn, la ikke all den nøden som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt åsyn.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.

  • Norsk King James

    La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now therefore, our God, the great, mighty, and awesome God who keeps His covenant and steadfast love, do not let the hardship that has come upon us—on our kings, leaders, priests, prophets, ancestors, and on all Your people, from the days of the kings of Assyria until today—seem insignificant to You.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og nu, vor Gud! du store, mægtige og forfærdelige Gud, som holder Pagten og Miskundheden, lad ikke al den Møie være ringe agtet for dit Ansigt, som haver rammet os, vore Konger, vore Fyrster og vore Præster og vore Propheter og vore Fædre og dit ganske Folk, fra Kongerne af Assyriens Dage af indtil denne Dag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • KJV 1769 norsk

    Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • KJV1611 – Modern English

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and mercy, do not let all the hardship seem little before You that has come upon us, our kings, our princes, our priests, our prophets, our forefathers, and all Your people, from the days of the kings of Assyria until this day.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now oure God, thou greate God, mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercy, regarde not a litle all the trauayle yt hath happened vnto vs, & oure kynges, prynces, prestes, prophetes, fathers & all thy people, sence the tyme of the kynges of Assur vnto this daie.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe therefore our God, thou great God, mightie and terrible, that keepest couenant and mercie, let not all the affliction that hath come vnto vs, seeme a litle before thee, that is, to our Kings, to our princes, and to our Priests, and to our Prophets, and to our fathers, and to all thy people since the time of the Kings of Asshur vnto this day.

  • Bishops' Bible (1568)

    Now therfore our God, thou great God mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercie, regarde not a litle al the trauaile that hath come vnto vs, and our kinges, our princes, our priestes, our prophetes, and our fathers, and all the people since the time of the kinges of Assur, vnto this day.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Webster's Bible (1833)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keep covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And now, O our God -- God, the great, the mighty, and the fearful, keeping the covenant and the kindness -- let not all the travail that hath found us be little before Thee, for our kings, for our heads, and for our priests, and for our prophets, and for our fathers, and for all Thy people, from the days of the kings of Asshur unto this day;

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Bible in Basic English (1941)

    And now, our God, the great, the strong, the God who is to be feared, who keeps faith and mercy, let not all this trouble seem small to you, which has come on us, and on our kings and our rulers and on our priests and our prophets and our fathers and on all your people from the time of the kings of Assyria till this day.

  • World English Bible (2000)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • NET Bible® (New English Translation)

    “So now, our God– the great, powerful, and awesome God, who keeps covenant fidelity– do not regard as inconsequential all the hardship that has befallen us– our kings, our leaders, our priests, our prophets, our ancestors, and all your people– from the days of the kings of Assyria until this very day!

Henviste vers

  • 2 Kong 17:3 : 3 Mot ham drog Salmanassar, Assyrias konge, opp. Hosea ble hans tjener og betalte ham tributt.
  • Neh 1:5 : 5 Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
  • 5 Mos 7:9 : 9 Vit da at Herren deres Gud er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud, til tusen slektsledd.
  • 5 Mos 7:21 : 21 Dere skal ikke være skrekkslagne for dem, for Herren deres Gud er midt iblant dere, en mektig og fryktinngytende Gud.
  • 2 Kong 15:19 : 19 Pul, Assyrias konge, kom mot landet. Menahem gav Pul tusen talenter sølv for at hans hånd skulle være med ham og styrke kongedømmet i hans hånd.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekas, Israels konges, dager kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoa, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og han førte dem bort som fanger til Assyria.
  • 1 Kong 8:23 : 23 og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
  • 3 Mos 26:18 : 18 Og hvis dere for alt dette ennå ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger hardere for syndene deres.
  • 3 Mos 26:21 : 21 Hvis dere stadig går meg imot og ikke vil høre på meg, skal jeg sende over dere sju ganger flere plager etter deres synder.
  • 3 Mos 26:24 : 24 da skal også jeg gå dere imot og slå dere sju ganger for syndene deres.
  • 3 Mos 26:28 : 28 da vil også jeg gå dere imot i vrede. Ja, jeg vil selv tukte dere sju ganger for syndene deres.
  • 2 Kong 23:29 : 29 I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.
  • 2 Kong 23:33-34 : 33 Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, så han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og ett talent gull. 34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han gav ham navnet Jojakim. Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
  • 2 Kong 25:7 : 7 De drepte Sidkias sønner for hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon.
  • 2 Kong 25:18-21 : 18 Sjefen for livvakten tok Seraja, øverstepresten, og Sefanja, nestpresten, og de tre dørvokterne. 19 Og fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigsmennene, og fem menn av dem som var i kongens nærhet og ble funnet i byen, og hærens øverste skriver, han som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok disse og førte dem til Babylons konge i Ribla. 21 Babylons konge slo dem og lot dem bli drept i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
  • 2 Kong 25:25-26 : 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti menn med ham. De slo Gedalja så han døde, og også jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Da tok folket i landet Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i farens sted i Jerusalem. 2 Joahas var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 3 måneder i Jerusalem. 3 Men Egypts konge avsatte ham i Jerusalem og påla landet en skatt på 100 talenter sølv og 1 talent gull. 4 Og Egypts konge gjorde hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og endret navnet hans til Jojakim. Neko tok også Joahas, broren hans, og førte ham til Egypt. 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 11 år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. 6 Mot ham drog Nebukadnesar, kongen i Babel, opp; han bandt ham med lenker for å føre ham til Babel. 7 Nebukadnesar førte også noen av karene fra Herrens hus til Babel og satte dem inn i sitt tempel i Babel. 8 Det som ellers er å si om Jojakim, hans avskyelige handlinger og det som ellers angår ham, se, det står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge i hans sted. 9 Jojakin var 8 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 3 måneder og 10 dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Da året var omme, sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babel sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han gjorde hans bror Sidkia til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 11 år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken hard og forherdet hjertet, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud. 14 Dessuten brøt alle øversteprestene og folket grovt med Herren; de fulgte alle hedningenes avskyeligheter og gjorde urent Herrens hus, som han hadde innviet i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning. 17 Da lot han kongen av kaldeerne komme over dem. Han slo i hjel de unge mennene deres med sverd inne i deres helligdom og viste ingen medlidenhet – verken med ung mann eller jomfru, gammel eller krokrygget. Han overga dem alle i hans hånd. 18 Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens skatter og hans fyrsters skatter – alt dette førte han til Babel. 19 Han brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, brente alle palassene der med ild og ødela alle de kostelige gjenstandene. 20 Dem som hadde sluppet unna sverdet, førte han bort til Babel; der var de tjenere for ham og hans sønner til perserriket kom til makten. 21 Slik ble Herrens ord ved Jeremias munn oppfylt: Landet fikk sine sabbater; så lenge det lå øde, holdt det sabbat – for å oppfylle 70 år. 22 I det første året til Kyros, kongen av Persia, slik at Herrens ord som var talt ved Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren ånden i Kyros, kongen av Persia. Han lot utgå en kunngjøring i hele sitt rike og satte den også opp skriftlig, der det stod: 23 Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda. Hvem er det blant dere av hele hans folk? Må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
  • Esra 9:13 : 13 Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
  • Sal 47:2 : 2 For Herren, Den Høyeste, er fryktinngytende; han er en stor konge over hele jorden.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! Ved din store kraft skal dine fiender bøye seg for deg.
  • Sal 66:5 : 5 Kom og se Guds gjerninger; han er fryktinngytende i sine gjerninger mot menneskene.
  • Jes 7:17-18 : 17 Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge. 18 Den dagen skal Herren plystre på fluen som er i den ytterste enden av Egypts elver, og på bien i Assyrias land.
  • Jes 8:7-8 : 7 se, derfor lar Herren elvens vann stige mot dem, sterkt og stort – kongen av Assyria med all hans prakt. Det skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder, 8 og det skal strømme gjennom Juda, flomme over og gå fram; det skal nå helt opp til halsen. Hans vingespenn skal fylle hele bredden av landet ditt, Immanuel.
  • Jes 10:5-7 : 5 Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme. 6 Jeg sender ham mot et gudløst folk, mot det folk jeg er vred på, gir jeg ham et oppdrag: å ta bytte og rov og trampe dem ned som gjørme i gatene. 7 Men slik mener han det ikke, og slik tenker hans hjerte ikke; nei, i hans hjerte er det å ødelegge og utrydde ikke få folk.
  • Jes 36:1-9 : 1 I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark. 3 Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham. 4 Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på? 5 Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg? 6 Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham. 7 Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»? 8 Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem. 9 Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk? 10 Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det. 11 Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på. 12 Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere? 13 Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere. 15 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 16 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 17 til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vinmarker. 18 La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de berget Samaria ut av min hånd? 20 Hvem blant alle disse landenes guder har berget sitt land ut av min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem ut av min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke. 22 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
  • Jer 8:1-3 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere. 2 Og de skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt, som de har søkt og som de har tilbedt. De skal ikke samles og ikke begraves; de skal bli til møkk på markens flate. 3 Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jer 22:18-19 : 18 Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!» 19 Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
  • Jer 34:19-22 : 19 – fyrstene i Juda og fyrstene i Jerusalem, hoffmennene og prestene og hele folket i landet – de som gikk mellom delene av kalven, 20 jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
  • Jer 39:1-9 : 1 I det niende året til Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de beleiret byen. 2 Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble byens mur brutt, og byen ble tatt. 3 Da kom alle stormennene til Babylons konge inn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-Sareser, Rabmag, sammen med alle de øvrige stormennene til Babylons konge. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham. 6 Der lot Babylons konge sønnene til Sidkia bli drept i Ribla for øynene hans; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe. 7 Han stakk også ut Sidkias øyne og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne brente kongens palass og folks hus ned og rev ned Jerusalems murer. 9 Nebusaradan, vaktkommandanten, førte så bort til Babylon som fanger resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde falt fra og gått over til ham, sammen med resten av folket som var igjen. 10 Men Nebusaradan, vaktkommandanten, lot noen av de fattige i folket, som ikke eide noe, bli igjen i landet Juda og ga dem vinmarker og åkrer på den tiden. 11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, Nebusaradan, vaktkommandanten, ordre angående Jeremia og sa: 12 Ta ham, sørg for at han blir godt behandlet, og gjør ham ikke noe vondt; gjør med ham slik han selv sier til deg. 13 Da sendte Nebusaradan, vaktkommandanten, og Nebusjasban, Rabsaris, og Nergal-Sareser, Rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de sendte bud og hentet Jeremia fra forgården ved vakthuset og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i forgården ved vakthuset, kom Herrens ord til ham og sa: 16 Gå og tal til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til det gode; den dagen skal du få se det. 17 Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for. 18 Ja, jeg vil sannelig redde deg; du skal ikke falle for sverdet, men du skal berge livet ditt som et bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter alt det Jojakim hadde gjort. 3 Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge. 4 I det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen i Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den. 5 Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne lå rundt byen, og de tok veien mot sletten. 8 Men kaldeerhæren satte etter kongen og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko; hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 De grep da kongen og førte ham opp til Babylons konge i Ribla i landet Hamat, og der holdt han dom over ham. 10 I Ribla lot Babylons konge drepe Sidkias sønner for øynene på ham; også alle fyrstene i Juda lot han drepe. 11 Så stakk han ut øynene på Sidkia. Babylons konge satte ham i lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, den tiende dagen i måneden, i det nittende året til Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom Nebusaradan, øversten for livvakten, som sto i tjeneste hos Babylons konge, inn i Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens palass; alle husene i Jerusalem, også stormennenes hus, brente han ned. 14 Og hele kaldeerhæren som var sammen med øversten for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Deretter førte Nebusaradan, øversten for livvakten, bort som fanger noen av de fattige i folket, resten av dem som var blitt igjen i byen, og avhopperne som hadde gått over til Babylons konge, samt resten av folkemengden. 16 Men Nebusaradan, øversten for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen som vinbønder og jordbrukere. 17 Også bronsesøylene som var i Herrens hus, vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte all bronsen av dem til Babylon. 18 De tok også kjelene, skuffene, vikesaksene, skålene, skjeene og alle bronsekarene som de brukte i tjenesten. 19 Fatene, ildpannene, skålene, kjelene, lysestakene, skjeene og begerene – alt som var av gull og alt som var av sølv – tok øversten for livvakten med seg. 20 De to søylene, havet og de tolv bronseoksene som var under vognene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene var så mye at den ikke kunne veies. 21 Når det gjaldt søylene, var høyden på én søyle atten alen; en målesnor på tolv alen nådde rundt den; tykkelsen var fire fingerbredder, og den var hul. 22 På den var det et kapitell av bronse; høyden på ett kapitell var fem alen, med flettverk og granatepler rundt om på kapitellet, alt av bronse. Den andre søylen og granateplene var lik disse. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side; i alt var det hundre granatepler rundt om på flettverket. 24 Øversten for livvakten tok Seraja, ypperstepresten, og Sefanja, andrepresten, og de tre dørvokterne. 25 Han tok også ut av byen en eunukk som hadde tilsyn med krigerne, og sju menn av dem som hørte til kongens krets og som ble funnet i byen, dessuten hærens øverste skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet midt i byen. 26 Nebusaradan, øversten for livvakten, tok dem og førte dem til Babylons konge i Ribla. 27 Babylons konge lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført i eksil fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i eksil: i det sjuende året tre tusen og tjuetre jøder. 29 I det attende året til Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det treogtyvende året til Nebukadnesar førte Nebusaradan, øversten for livvakten, bort av jødene sju hundre og førtifem personer; alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, Babylons konge, i det første året av sin regjeringstid Jojakin, Judas konge, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han fikk legge av fangedrakten, og han spiste stadig ved kongens bord alle dagene han levde. 34 Han fikk også sin faste kost fra Babylons konge, en daglig porsjon, alle dager til den dagen han døde.
  • Dan 9:4 : 4 Jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: Å, Herre, du store og ærefryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
  • Dan 9:6 : 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
  • Dan 9:8 : 8 Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
  • Mika 7:18-20 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelsen hos resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han har velbehag i miskunn. 19 Han skal igjen vende seg til oss, han vil vise oss medlidenhet; han skal trå våre misgjerninger under fot. Og du vil kaste alle deres synder i havets dyp. 20 Du vil holde trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik du har sverget for våre fedre fra eldgamle dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt.

    34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.

    35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.

    36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.

    37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

    38På grunn av alt dette slutter vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre fyrster, levitter og prester setter segl på den.

  • 82%

    13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.

    14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?

    15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.

  • 31Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 80%

    6og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.

    7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.

    8Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.

    9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.

    10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

  • Neh 1:5-7
    3 vers
    80%

    5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

    6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.

    7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.

  • 79%

    12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.

    13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.

    14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.

    16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.

    17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

    18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.

    19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.

  • Dan 9:4-9
    6 vers
    78%

    4Jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: Å, Herre, du store og ærefryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

    5vi har syndet og gjort misgjerning, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket fra dine forskrifter og dine dommer.

    6Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.

    7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.

    8Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg.

    9Hos Herren vår Gud er miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.

  • 77%

    9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.

    10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.

  • 75%

    20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

    21For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.

  • 13Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt herlige navn.

    14Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.

  • 17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

  • 22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.

  • 19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.

  • 9Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.

  • 6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.

  • 2og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),

  • 17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 9Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.

  • 10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?

  • 13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har gjort alt det som er skrevet og som gjelder oss.

  • 21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.