Jeremia 42:2
og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
og sa til profeten Jeremia: La vår bønn komme fram for deg, og be til HERREN din Gud for oss, for hele denne resten! For vi er bare noen få igjen av mange, som dine øyne kan se.
og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, vær snill og hør på vår bønn, og be til Herren din Gud for oss; vi, som er de som er igjen, er bare en liten gruppe.
Og de sa til profeten Jeremia: Vær så snill å la vår ydmyke bønn nå fram til deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare en liten rest igjen, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremias: «La vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren, din Gud, for dette gjenværende fåtalet – for slik dine øyne ser, er vi bare noen få igjen av mange.»
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremia: «Kjære, la våre bønner nå fram for deg, og be til Herren din Gud for oss, for hele denne resten, for vi er bare noen få igjen av de mange, slik som dine øyne ser oss.
They said to Jeremiah the prophet, "Please let our petition fall before you and pray to the LORD your God for us, for all this remnant. For we are few left from many, as your own eyes can see us.
De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
Og de sagde til Jeremias, Propheten: Kjære, lad vor (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og bed for os til Herren din Gud, for alt dette, som er overblevet; — thi vi ere overblevne, Faa af Mange, saasom dine Øine see os —
And said unto emiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
Og de sa til Jeremia, profeten: «Vi ber deg, la vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare noen få igjen av mange, som du kan se med dine egne øyne.
And said to Jeremiah the prophet, Let, we beseech you, our supplication be accepted before you, and pray for us to the LORD your God, even for all this remnant; (for we are left but a few out of many, as your eyes do see us:)
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli fremlagt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten; for vi er bare få som er igjen av mange, slik du ser oss:
og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli framstilt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for denne resten; for vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine egne øyne ser oss:
og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
& sayde vnto Ieremy the prophet: O heare oure peticio, that thou mayest praye for vs vnto the LORDE yi God, and for the remnaunt, wherof there be very few left off many, as thou seist vs:
And saide vnto Ieremiah the Prophete, Heare our prayer, we beseeche thee, and pray for vs vnto the Lorde thy God, euen for all this remnant (for we are left, but a fewe of many, as thine eyes doe beholde)
And sayde vnto Ieremie the prophete: O heare our petition, that thou mayest pray for vs vnto the Lorde thy God, namely for all the remnaunt, wherof there be fewe of vs left of many, as thou seest vs:
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, [even] for all this remnant; (for we are left [but] a few of many, as thine eyes do behold us:)
and said to Jeremiah the prophet, Let, we pray you, our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
and they say unto Jeremiah the prophet, `Let, we pray thee, our supplication fall before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, for all this remnant; for we have been left a few out of many, as thine eyes do see us;
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
And said to Jeremiah the prophet, Let our request come before you, and make prayer for us to the Lord your God, even for this small band of us; for we are only a small band out of what was a great number, as your eyes may see:
and said to Jeremiah the prophet, Please let our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
They said to him,“Please grant our request and pray to the LORD your God for all those of us who are still left alive here. For, as you yourself can see, there are only a few of us left out of the many there were before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle hærførerne, Johanan, Kareas sønn, og Jesanja, Hosjajas sønn, og hele folket, fra den minste til den største, og trådte fram,
3så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
4Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud etter deres ord. Alt det Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det må gå oss vel når vi lyder Herren vår Guds røst.
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
8Da kalte han på Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
2Spør, vi ber deg, Herren for oss; for Nebukadnesar, Babylons konge, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil handle med oss etter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
18Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, hærskarenes Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.
20For dere var falske i hjertet da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, det skal du gjøre kjent for oss, og vi vil gjøre det.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
7Kanskje de vil legge sin bønn fram for Herren og vende hver og en om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme Herren har uttalt mot dette folket.
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i nærvær av prestene og i nærvær av hele folket som sto i HERRENS hus:
6Profeten Jeremia sa: Amen! Måtte HERREN gjøre det slik; måtte HERREN oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene fra HERRENS hus og alle de bortførte fra Babylon og hit.
7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele levningen av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkene de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda,
6både menn, kvinner og barn, kongens døtre og alle dem som Nebusaradan, øversten for livvakten, hadde latt bli igjen hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de gjenværende av de eldste som var bortført i fangenskap, og til prestene, til profetene og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
17Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
21ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
8Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.