Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
Vi vil gjøre alt det vi har lovt: brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil helt sikkert gjøre hva som går ut av vår egen munn, og brenne røkelse for himmelens dronning, og utgyte drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi, og våre fedre, våre konger, og våre prinser i byene i Juda, og i gatene i Jerusalem: for da hadde vi rikelig med mat, og hadde det bra, og så ikke noe ondt.
Vi vil gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utøse drikkofre for henne, slik vi, våre fedre, konger og ledere gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater; for da hadde vi nok brød og vi hadde det godt, og så ingen ulykke.
Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
«Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.
Men vi vil gjøre alt det vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og helle ut drikkoffringer til henne, slik vi gjorde, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i Judas byer og Jerusalems gater. Vi hadde overflod av brød og levde godt og så ikke noe ondt.
Men vi ville gjøre alt det Ord, som er udgaaet af vor Mund, at gjøre Røgelse for Himmelens Dronning og udøse Drikoffere for hende, saasom vi have gjort, vi og vore Fædre, vore Konger og vore Fyrster, i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader; og vi bleve mætte af Brød, og vare vel (derved), og saae ingen Ulykke.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.
But we will certainly do whatever thing proceeds out of our own mouth, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then we had plenty of food, and were well, and saw no evil.
Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
but what so euer goeth out of oure owne mouth, that wil we do: We will do sacrifice, and offre oblacions vnto the Quene off heauen: like as we and or forefathers, oure kynges and oure heades haue done in the cities off Iuda, and in the stretes and feldes of Ierusalem. For then had we plenteousnesse off vytales, then were we in prosperite, and no my?fortune came vpon vs.
But wee will doe whatsoeuer thing goeth out of our owne mouth, as to burne incense vnto the Queene of heauen, and to powre out drinke offerings vnto her, as we haue done, both we & our fathers, our Kings and our princes in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem: for then had wee plentie of vitailes and were well and felt none euill.
But whatsoeuer goeth out of our owne mouth, that wyll we do, we wyll do sacrifice, and offer oblations vnto the Queene of heauen, like as we and our forefathers, our kinges and our heades haue done in the cities of Iuda, and in the streetes of Hierusalem: for then had we plenteousnesse of vitailes, then were we in prosperitie, and no misfortune came vpon vs:
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for [then] had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink-offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
for we certainly do everything that hath gone out of our mouth, to make perfume to the queen of the heavens, and to pour out to her libations, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our heads, in cities of Judah, and in streets of Jerusalem, and -- we are satisfied with bread, and we are well, and evil we have not seen.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do every word which has gone out of our mouths, burning perfumes to the queen of heaven and draining out drink offerings to her as we did, we and our fathers and our kings and our rulers, in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem: for then we had food enough and did well and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
Instead we will do everything we vowed we would do. We will sacrifice and pour out drink offerings to the goddess called the Queen of Heaven just as we and our ancestors, our kings, and our leaders previously did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem. For then we had plenty of food, were well-off, and had no troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt og er blitt utryddet av sverdet og sulten.
19Og når vi brente røkelse for himmeldronningen og helte ut drikkoffer for henne, bakte vi da kaker for å ære henne og helte ut drikkoffer for henne uten våre menns samtykke?
20Da sa Jeremia til hele folket – til mennene og kvinnene, til alle som hadde gitt ham dette svaret:
21Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst og ikke vandret etter hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, som det er i dag.
24Videre sa Jeremia til hele folket, også til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har med munnen lovet og med hendene oppfylt: «Vi skal sannelig holde våre løfter: vi skal brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene deres, innfri bare løftene deres!
15Da svarte alle mennene som visste at konene deres hadde brent røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling – hele folket som bodde i Egypt, i Patros – de svarte Jeremia og sa:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
18Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene knar deigen for å bake kaker for himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede.
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det må gå oss vel når vi lyder Herren vår Guds røst.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
13Og husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli urene som stedet Tofet, fordi de på alle hustakene har brent røkelse for hele himmelens hær og øst ut drikkoffer for andre guder.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
3Dette skjedde på grunn av ondskapen deres, fordi de gjorde meg rasende ved å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og vekket min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede tennes mot dette stedet og ikke slukkes.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, derfor skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har gjort alt det som er skrevet og som gjelder oss.
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en gru, noe man plystrer hånlig over og en forbannelse, slik det er i dag;
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
29Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette denne byen i brann og brenne den ned, sammen med husene der de på takene har brent røkelse for Baal og øst ut drikkoffer for andre guder for å vekke min vrede.
10Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det som Jonadab, vår far, har befalt oss.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.
14Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.