Jeremia 44:16
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på.
Vi vil ikke lytte til det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Vi hører ikke på ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Når det gjelder ordet som du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på deg.
Ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
«Når det gjelder ordet du har talt til oss i HERRENS navn, vil vi ikke høre på deg.»
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
The word you have spoken to us in the name of the LORD, we will not listen to you.
Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
Det Ord, som du haver talet til os i Herrens Navn, det ville vi ikke høre dig udi.
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.
Når det gjelder ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
As for the word that you have spoken to us in the name of the LORD, we will not listen to you.
Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
«Vi hører ikke på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på deg.
As for the wordes that thou hast spoken vnto vs in the name of the LORDE, we will in no wyse heare them:
The worde that thou hast spoken vnto vs in the Name of the Lorde, wee will not heare it of thee,
As for the wordes that thou hast spoken vnto vs in the name of the Lorde, we wyll in no wise heare them:
[As for] the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.
As for the word that you have spoken to us in the name of Yahweh, we will not listen to you.
`The word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah -- we are not hearkening unto thee;
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah, we will not hearken unto thee.
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah, we will not hearken unto thee.
As for the word which you have said to us in the name of the Lord, we will not give ear to you.
As for the word that you have spoken to us in the name of Yahweh, we will not listen to you.
“We will not listen to what you claim the LORD has spoken to us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt og er blitt utryddet av sverdet og sulten.
19Og når vi brente røkelse for himmeldronningen og helte ut drikkoffer for henne, bakte vi da kaker for å ære henne og helte ut drikkoffer for henne uten våre menns samtykke?
20Da sa Jeremia til hele folket – til mennene og kvinnene, til alle som hadde gitt ham dette svaret:
21Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
15Da svarte alle mennene som visste at konene deres hadde brent røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling – hele folket som bodde i Egypt, i Patros – de svarte Jeremia og sa:
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst og ikke vandret etter hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, som det er i dag.
24Videre sa Jeremia til hele folket, også til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har med munnen lovet og med hendene oppfylt: «Vi skal sannelig holde våre løfter: vi skal brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene deres, innfri bare løftene deres!
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal uttales av noen fra Juda i hele landet Egypt ved at de sier: «Så sant Herren lever.»
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
4Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud etter deres ord. Alt det Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det må gå oss vel når vi lyder Herren vår Guds røst.
6Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
4Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
7Og de kom til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst. Slik kom de til og med til Tafnes.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpanhes og i Memfis, og i landet Patros – lød slik:
10Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:
16Du skal derfor ikke be for dette folket, ikke løfte klagerop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for dem hos meg; for jeg vil ikke høre på deg.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
16Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Herren har sagt om dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt. Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
4Du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og leve etter min lov, som jeg har lagt fram for dere,
14Derfor skal du ikke be for dette folket; løft ikke rop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød: