Josjia var åtte år da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. Hans mor het Jedida, datter av Adaja, fra Boskat.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.

I kong Josjias attende regjeringsår sendte kongen skriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa:

Gå opp til øverstepresten Hilkia, og la ham gjøre opp regnskapet for pengene som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket.

Gi dem i hendene på arbeidslederne som har tilsyn ved Herrens hus; de skal gi dem til arbeiderne som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset.

til tømmermennene, bygningsmennene og steinhoggerne, og til å kjøpe tømmer og huggen stein for å sette i stand huset.

Men det skal ikke kreves regnskap av dem for pengene som blir overgitt til dem, for de handler trofast.

Da sa øverstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.

Sjafan, skriveren, kom til kongen og meldte til ham: Dine tjenere har tatt ut pengene som var i huset og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn i Herrens hus.

Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen.

Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.

Kongen gav befaling til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:

Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.

Da gikk presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, forvalteren av garderoben. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne.

Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,

fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slokne.

Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.