1 Mosebok 44:9
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.
Den av dine tjenere hos hvem det blir funnet, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.»
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi vil også være min herres slaver.
Hvem av dine tjenere det blir funnet hos, la han da dø; og vi skal også være din herres treller.
Den som blir funnet med noe slikt blant dine tjenere, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.
Hvis noen av dine tjenere blir funnet med det, så la ham dø, og vi andre skal bli herrens slaver.'
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den av tjenerne dine som det finnes hos, må dø, og vi selv vil bli din herres slaver.
"If any of your servants is found with it, he will die, and we will also become my lord's slaves."
Den av dine tjenere som begeret blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være din herres slaver.
Hvilken den findes hos af dine Tjenere, skal døe; dertil ville vi ogsaa være min Herre til Tjenere.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
Den av dine tjenere som koppen finnes hos, han skal dø, og vi vil bli min herres slaver.
Whichever of your servants it is found with, let him die, and we also will be my lord's slaves.
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi skal også være min herres treller."
Den av dine tjenere som har det hos seg, skal dø, og vi andre vil bli din herres tjenere.'
For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.
Hvis det blir funnet at noen av dine tjenere har gjort dette, la ham dø, og vi vil være din herres tjenere.
with whosoeuer of thy seruauntes it be founde let him dye and let vs also be my LORdes bondmen.
Loke by whom it shall be founde amonge thy seruauntes, let him dye: yee and we also wyll be my lordes bondmen.
With whomesoeuer of thy seruants it bee found, let him dye, and we also will be my lordes bondmen.
With whomsoeuer of thy seruauntes it be founde, let him dye, and we also wyll be my Lordes bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
with whomsoever of thy servants it is found, he hath died, and we also are to my lord for servants.'
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
If it comes to light that any of your servants has done this, let him be put to death, and we will be your lord's servants.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
If one of us has it, he will die, and the rest of us will become my lord’s slaves!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
11Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
25De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.
18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
19Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
7Dersom en blir funnet i å stjele en av sine brødre blant Israels barn og gjør ham til handelsvare eller selger ham, skal den tyven dø. Du skal utrydde det onde blant dere.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
16Den som stjeler et menneske og selger ham, eller blir pågrepet med ham i sin besittelse, skal straffes med døden.
9Jeg går i borgen for ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal skylden for alltid være min.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.