Josva 2:19
Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
Og det skal være slik at enhver som går ut gjennom dørene i ditt hus til gaten, hans blod skal komme over hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
Om noen går ut av dørene dine og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men for alle som blir i huset ditt, vil deres blod være på vårt hode hvis noen rører dem.
Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.
Og det skal bli slik, at den som går ut gjennom døren fra huset ditt til gaten, han er ansvarlig for seg selv, og vi vil være uskyldige; og den som er med deg i huset, hans blod skal være over vårt hode, hvis noen rører ved ham.
Dersom noen går ut av dørene i ditt hus, skal hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men den som er hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen rører ham.
Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode.
Det skal være slik at hvis noen går ut av dørene i ditt hus og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uskyldige. Men enhver som er med deg i huset, hans blod skal være på vårt hode hvis noen hånd kommer over ham.
Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.
Det skal være slik at hvis noen går ut av dørene i ditt hus og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uskyldige. Men enhver som er med deg i huset, hans blod skal være på vårt hode hvis noen hånd kommer over ham.
Dersom noen av dem går utenfor dørene i huset ditt, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men dersom noen er inne i huset, vil hans blod være på vårt hode dersom noen legger hånd på dem.
If anyone leaves the house, their death will be on their own head, and we will not be guilty. But if harm comes to anyone in your house, we will take the blame.
Hvis noen går ut av døråpningen i ditt hus og ut på gaten, vil de selv være ansvarlige for sitt eget blod, og vi vil være uskyldige. Men enhver som er i huset sammen med deg, vil ha vårt ansvar dersom noen legger hånd på dem.
Og det skal skee, hver den, som udgaaer af dit Huses Døre udenfor, hans Blod skal være paa hans Hoved, og vi ville være uskyldige; men hver den, som er med dig i Huset, hans Blod skal være paa vort Hoved, dersom der bliver lagt Haand paa ham.
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we will be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Det skal være slik at den som går ut av dørene i ditt hus og ut i gaten, hans blod vil være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men den som er med deg i huset, hans blod vil være på vår hode dersom det legges hånd på ham.
And it shall be, that whoever shall go out of the doors of your house into the street, his blood shall be upon his head, and we will be guiltless: and whoever shall be with you in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Og det skal være slik at den som går utenfor dørene i ditt hus på gaten, hans blod skal komme over hans eget hode, og vi vil være uten skyld; men den som er med deg i huset, hans blod skal komme over våre hoder, hvis noen hånd blir lagt på ham.
Enhver som går ut av dørstokken i ditt hus, skal hans blod komme over hans eget hode, men vi vil være uskyldige. Og enhver som er med deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
Og den som går ut av dørene i huset ditt inn i gata, hans blod skal være på hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men den som blir hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen hånd rører ham.
da, hvis noen går ut av huset ditt og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, vi vil ikke være ansvarlige; men hvis det skjer noen skade på noen i huset, vil hans blod være på våre hoder.
And loke who so euer goeth out at the dore of thy house, his bloude be vpon his owne heade, and we giltlesse. But of all those yt are in yi house, yf a hande be layed vpon the, their bloude shalbe vpo or heade.
And whosoeuer then doeth goe out at the doores of thine house into the streete, his blood shalbe vpon his head, and we will be giltlesse: but whosoeuer shall be with thee in the house, his blood shalbe on our head, if any hande touch him:
And then whosoeuer doeth go out at the doores of thy house into the streate, his blood shalbe vpon his owne head, and we wyll be gyltlesse: And who soeuer shalbe with thee in the house, his blood shalbe on our head yf any mans hande touche hym.
And it shall be, [that] whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood [shall be] upon his head, and we [will be] guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood [shall be] on our head, if [any] hand be upon him.
It shall be, that whoever shall go out of the doors of your house into the street, his blood shall be on his head, and we shall be guiltless: and whoever shall be with you in the house, his blood shall be on our head, if any hand be on him.
and it hath been, any one who goeth out from the doors of thy house without, his blood `is' on his head, and we are innocent; and any one who is with thee in the house, his blood `is' on our head, if a hand is on him;
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we shall be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we shall be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Then if anyone goes out of your house into the street, his blood will be on his head, we will not be responsible; but if any damage comes to anyone in the house, his blood will be on our heads.
It shall be that whoever goes out of the doors of your house into the street, his blood will be on his head, and we will be guiltless. Whoever is with you in the house, his blood shall be on our head, if any hand is on him.
Anyone who leaves your house will be responsible for his own death– we are innocent in that case! But if anyone with you in the house is harmed, we will be responsible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
21Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned gjennom. Samle så din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus hos deg i hjemmet.
13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
10for at uskyldig blod ikke skal bli utøst i landet som Herren din Gud gir deg til arv, og du dermed ikke pådrar deg blodskyld.
12da skal de eldste i hans by sende bud, hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, så han dør.
13Du skal ikke vise ham medlidenhet, men du skal ta bort skyld for uskyldig blod fra Israel, så det går deg vel.
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
37For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
11Hvis de sier: "Kom med oss! La oss legge oss i bakhold for å utgyte blod; la oss ligge på lur i hemmelighet etter den uskyldige uten grunn,
22Ta et knippe isop, dypp det i blodet som er i fatet, og stryk noe av blodet i fatet på overkarmen og de to dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.
23For HERREN vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på overkarmen og på de to dørstolpene, skal HERREN gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå dere.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
17Den som pådrar seg blodskyld over et menneske, skal flykte til graven; ingen må stanse ham.
5slik som når en mann går inn i skogen med sin nabo for å hogge ved, og han svinger øksen for å felle treet, og øksehode glir av skaftet og treffer naboen så han dør, da skal han flykte til en av disse byene og få leve.
6Ellers kan blodhevneren forfølge den som har slått i hjel i hett raseri, innhente ham fordi veien er lang, og drepe ham, enda han ikke fortjente døden, siden han ikke tidligere har hatet ham.
9Jeg går i borgen for ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal skylden for alltid være min.
25Og hele folket svarte: 'Hans blod komme over oss og våre barn.'
7og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utgytt dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
13Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
5Og dersom blodhevneren forfølger ham, skal de ikke utlevere ham i hans hånd, for han slo sin neste i hjel uforvarende og hadde ikke hatet ham før.
27og blodhevneren finner ham utenfor grensene til hans tilfluktsby og dreper ham, da skal blodhevneren ikke være skyldig i blod.
26Da sa Juda til brødrene sine: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler blodet hans?"
27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.
9Nei, du skal sannelig drepe ham; din hånd skal være den første mot ham for å ta livet av ham, og siden hele folkets hånd.
8Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk rundt taket, så du ikke fører blodskyld over huset ditt om noen faller ned.
20"Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn. Vi kan si: Et rovdyr har ett ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans."
4men ikke bringer det til inngangen til Åpenbaringsteltet for å bære fram et offer til HERREN foran Åpenbaringsteltet, det skal regnes som blodskyld for den mannen; han har utøst blod, og han skal utryddes fra sitt folk.
19Blodhevneren selv skal drepe morderen; når han møter ham, skal han drepe ham.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
5Og sannelig, for deres livs blod vil jeg kreve oppgjør: Av hvert dyr vil jeg kreve det, og av et menneske; av hver manns bror vil jeg kreve menneskets liv.
6Den som utgyter menneskets blod, hans blod skal utgytes av mennesker; for i Guds bilde skapte han mennesket.
20De som blir igjen, skal høre det og frykte, og fra nå av ikke mer gjøre noe slikt ondt blant dere.
9Slik skal du rydde bort skyld for uskyldig blod fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
2Blir en tyv tatt mens han bryter seg inn, og han blir slått i hjel, skal det ikke være blodskyld for den som slo ham i hjel.