2 Mosebok 12:13
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for husene deres. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene dere er i, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke være over dere til å ødelegge dere, når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et signal for dere på husene der dere er; og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og pesten skal ikke ramme dere for å ødelegge dere, når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggelse skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, og ingen plage skal ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
The blood will be a sign for you on the houses where you are. When I see the blood, I will pass over you, and no plague will come upon you to destroy you when I strike the land of Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Og Blodet skal være eder til et Tegn paa Husene, i hvilke I ere, og jeg vil see Blodet og gaae eder forbi; og der skal ingen Plage være iblandt eder af Fordærveren, naar jeg slaaer Ægypti Land.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land.
And the blood shall be a sign for you on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be on you to destroy you when I strike the land of Egypt.
Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt.
Og blodet skal være til tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere med ødeleggelse når jeg slår Egypten.
And the bloude shall be vnto you a toke vppon the houses where in ye are, for whe I se the bloude, I will passe ouer you, ad the plage shall not be vppo you to destroye you, when I smyte the londe off Egipte.
Euen I the LORDE. And the bloude shal be youre token, vpon the houses wherin ye are: yt whan I se the bloude, I maye passe ouer, and that the plage happen not vnto you, to destroye you, whan I smyte the londe of Egipte.
And the blood shalbe a toke for you vpon the houses where ye are: so when I see the blood, I will passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destruction, when I smite the lande of Egypt.
And the blood shalbe vnto you a token in the houses wherin you are: and whe I see the blood, I wyll passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destroy you when I smyte the lande of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye [are]: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy [you], when I smite the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
`And the blood hath become a sign for you on the houses where ye `are', and I have seen the blood, and have passed over you, and a plague is not on you for destruction in My smiting in the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood will be a sign on the houses where you are: when I see the blood I will go over you, and no evil will come on you for your destruction, when my hand is on the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
The blood will be a sign for you on the houses where you are, so that when I see the blood I will pass over you, and this plague will not fall on you to destroy you when I attack the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Dere skal ikke spise noe syret. I alle deres bosteder skal dere spise usyret brød.
21Så kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå og velg dere ut et lam etter familiene deres, og slakt påskeofferet.
22Ta et knippe isop, dypp det i blodet som er i fatet, og stryk noe av blodet i fatet på overkarmen og de to dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.
23For HERREN vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på overkarmen og på de to dørstolpene, skal HERREN gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå dere.
24Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine sønner til evig tid.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.
11Slik skal dere spise det: med beltet festet om livet, skoene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Dette er HERRENS påske.
12For denne natten vil jeg gå gjennom landet Egypt og slå all førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er HERREN.
5Dyret skal være uten lyte, et årsgammelt hannkjønn. Dere kan ta det fra sauene eller fra geitene.
6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det mot kvelden.
7Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på overkarmen på de husene hvor de spiser det.
8De skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild, med usyret brød; og de skal spise det sammen med bitre urter.
26Når barna deres da spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
27Da skal dere si: Det er påskeofferet for HERREN, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men frelste våre hus. Da bøyde folket hodet og tilba.
29Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.
30Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for HERREN gjennom alle slekter; dere skal holde den som en evig forskrift.
28Ved tro holdt han påske og strøk blodet, for at han som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
3Si til hele Israels menighet: Den tiende dagen i denne måneden skal hver husstand ta seg ut et lam, etter familiene, ett lam for hvert hus.
14Når sønnen din siden spør deg: Hva betyr dette? skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trelldommens hus.
15Da farao hardnakket ikke ville la oss gå, drepte Herren alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og av buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine barn løser jeg ut.
16Det skal være som et tegn på hånden din og som en påminnelse mellom øynene dine, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
42Det er en natt som skal holdes i ære for HERREN, fordi han førte dem ut av landet Egypt. Denne natten tilhører HERREN; den skal alle Israels barn holde gjennom alle slekter.
43HERREN sa til Moses og Aron: Dette er forskriften for påsken: Ingen utlending skal spise av den.
1HERREN talte til Moses og Aron i landet Egypt og sa:
4Og Moses sa: Så sier Herren: Omkring midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra Faraos førstefødte, han som sitter på tronen, til den førstefødte hos tjenestekvinnen ved kvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
6Og det skal bli et stort skrik i hele landet Egypt, maken til det har aldri vært og skal heller aldri komme igjen.
8På den dagen skal du fortelle din sønn: Dette skjer på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
9Det skal være som et tegn på hånden din og som en påminnelse mellom øynene dine, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd har Herren ført deg ut av Egypt.
4Men Herren vil skille mellom israelittenes buskap og egypternes; ikke noe av det som tilhører israelittene skal dø.
12De skal ikke la noe av den bli igjen til morgenen, og de må ikke bryte noe ben på den. Etter alle påskeforskriftene skal de holde den.
4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde slått blant dem; også over deres guder holdt Herren dom.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som haglet har latt stå igjen.
21Hvis du ikke vil la mitt folk dra, se, da sender jeg svermer av fluer over deg, over dine tjenere, over ditt folk og inn i husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, og også landet de er på.
22Den dagen vil jeg skille ut landet Gosen, der mitt folk bor, så det ikke er svermer av fluer der, for at du skal vite at jeg er Herren midt i landet.
17Dere skal holde høytiden med usyret brød. For nettopp denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus – noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett, fra den dagen de fantes på jorden og til i dag. Så vendte han seg og gikk ut fra Farao.
8Han som slo Egypts førstefødte, både blant mennesker og dyr.
9Han som sendte tegn og under inn i din midte, Egypt, over Farao og over alle hans tjenere.
6Og Herren gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde; men av israelittenes buskap døde ikke én.
17Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg vil slå vannet i Nilen med staven jeg har i hånden, og det skal bli til blod.
20Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
13HERREN talte til Moses og Aron og påla dem å gå til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.
19Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
20og sa: Dette er blodet til den pakten som Gud har pålagt dere.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
19Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta staven din og strekk hånden din ut over vannene i Egypt, over bekkene, elvene, dammene og alle vannsamlingene deres, så de blir til blod. Og det skal være blod i hele landet Egypt, både i kar av tre og i kar av stein.