1 Mosebok 42:19
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres bli bundet i fengselshuset. Men dere andre, dra av sted og bring korn for hungersnøden i deres hus.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
Dersom I ere redelige, da lader een af eders Brødre bindes i eders Forvaringshuus; men farer I (andre) hen og fører (hjem) det, som I have kjøbt mod Hunger for eders Huse.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are true men, let one of you be kept in prison, while you go and take grain for the needs of your families;
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.
17Og han satte dem alle i fengsel i tre dager.
18Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette og dere skal få leve, for jeg frykter Gud:
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
13Ta også med broren deres, stå opp og gå tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
11Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så ikke du, din husstand og alt du har, skal bli utarmet.
3Han satte dem i varetekt i huset til sjefen for livvakten, i fengselet, der Josef satt fengslet.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med alle de andre som kom, for hungersnøden var i landet Kanaan.
55Da hele landet Egypt sultet, ropte folket til Farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; gjør det han sier dere.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
17Slik skal dere si til Josef: Tilgi, vi ber deg, dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg. Og nå ber vi deg: Tilgi overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte slik til ham, gråt Josef.