1 Mosebok 42:31

Norsk KJV Aug 2025

Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:11 : 11 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    9Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner; for å se hvor landet er ubeskyttet, er dere kommet.

    10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

    11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.

    12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.

    13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

    14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.

    15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.

    16Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.

  • 84%

    29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

    30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.

  • 82%

    32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.

    33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.

    34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.

  • 76%

    3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.

    4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.

    5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.

    6Da sa Israel: Hvorfor behandlet dere meg så ille at dere fortalte mannen at dere hadde en bror til?

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?

  • 74%

    7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!

    8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 73%

    24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.

    26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.

    27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.

  • 73%

    19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.

    20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

    21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.

  • 17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.

  • 72%

    20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.

    21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.

    22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

  • 14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.

  • 20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

  • 32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.

  • 69%

    15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.

    16De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.

  • 22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.

  • 14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,

  • 16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.

  • 18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.

  • 5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.

  • 18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.