Josva 2:14
Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
Da sa mennene til henne: Vårt liv for deres! Hvis dere ikke røper dette vårt ærend, så vil vi, når HERREN gir oss landet, vise dere barmhjertighet og troskap.
Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'
Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
Mennene sa til henne: Våre liv for deres, dersom dere ikke røper dette oppdraget. Når Herren gir oss landet, skal vi vise deg nåde og trofasthet.
Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."
Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
The men said to her, "Our lives for your lives! If you don't tell what we are doing, we will treat you kindly and faithfully when the LORD gives us the land."
Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»
Og Mændene sagde til hende: Vore Sjæle skulle være istedetfor eders til at døe, dersom I ikke kundgjøre denne vor Handel; og det skal skee, naar Herren giver os Landet, da ville vi gjøre Miskundhed og Troskab imod dig.
And the men answered her, Our life for yours, if ye utter not this our business. And it shall be, when the LORD hath given us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
Mennene svarte henne: 'Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke røper denne vår sak. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi vise deg godhet og trofasthet.'
And the men answered her, Our life for yours, if you do not reveal this our business. And it shall be, when the LORD has given us the land, that we will deal kindly and truly with you.
Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
The men sayde vnto her: Yf we shewe not mercy and faithfulnesse vpon the, whan the LORDE geueth vs the londe, then let oure soule dye for you, so farre as thou betrayest not oure deuyce.
And the men answered her, Our life for you to die, if ye vtter not this our businesse: and when the Lorde hath giuen vs the lande, we will deale mercifully and truely with thee.
And the men aunswered her: Our lyues for you to dye, yf ye vtter not this our busynesse. And when the Lorde hath geuen vs the lande, we wyll deale mercyfully and truely with thee.
And the men answered her, Our life for yours, if ye utter not this our business. And it shall be, when the LORD hath given us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
The men said to her, Our life for yours, if you don't utter this our business; and it shall be, when Yahweh gives us the land, that we will deal kindly and truly with you.
And the men say to her, `Our soul for yours -- to die; if ye declare not this our matter, then it hath been, in Jehovah's giving to us this land, that we have done with thee kindness and truth.'
And the men said unto her, Our life for yours, if ye utter not this our business; and it shall be, when Jehovah giveth us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
And the men said unto her, Our life for yours, if ye utter not this our business; and it shall be, when Jehovah giveth us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
And the men said to her, Our life for yours if you keep our business secret; and when the Lord has given us the land, we will keep faith and be kind to you.
The men said to her, "Our life for yours, if you don't talk about this business of ours; and it shall be, when Yahweh gives us the land, that we will deal kindly and truly with you."
The men said to her,“If you die, may we die too! If you do not report what we’ve been up to, then, when the LORD hands the land over to us, we will show unswerving allegiance to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned gjennom. Samle så din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus hos deg i hjemmet.
19Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
21Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
9Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
16De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
21Disse mennene vil leve fredelig med oss. La dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er sannelig stort nok for dem. La oss ta døtrene deres til hustruer, og la oss gi dem våre døtre.
22Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.
23Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
24Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss, vi ber deg, inngangen til byen, så skal vi skåne deg.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
10Bo hos oss; landet ligger åpent for dere. Bo der, driv handel der og skaff dere eiendom der.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
22Men til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til skjøgen og før kvinnen ut derfra, sammen med alt hun har, slik dere lovet henne med ed.
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
15Bare på dette vil vi gå med på det: Hvis dere blir som oss, at hver mann blant dere blir omskåret,
16da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
24De svarte Josva: Fordi dine tjenere med sikkerhet fikk høre hvordan Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere for dere, ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere og gjorde dette.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
19Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
23Så sverg meg her ved Gud at du ikke vil fare med falskhet mot meg, eller mot min sønn eller min sønnesønn, men at du vil vise meg og landet der du har bodd som fremmed, den samme godhet som jeg har vist deg.