1 Mosebok 42:11
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
Vi er alle sønner av en mann; vi er oppriktige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ekte menn, og dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
We are all sons of one man. We are honest men; your servants are not spies.'
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; dine tjenere er ikke spioner.
Vi ere alle een Mands Sønner; vi ere redelige, dine Tjenere ere ikke Speidere.
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
Vi er alle brødre, sønner av én mann. Vi er ærlige menn, ikke spioner.
We are all one man's sons; we are honest men, your servants are not spies.
Vi er sønner av én mann; vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner."
Vi er alle sønner av én mann; vi er hederlige; dine tjenere har aldri vært spioner.»
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle brødre, sønner av én mann; vi er ærlige menn, vi har ikke kommet med skjulte hensikter.
We are all one mans sonnes and meane truely and thy seruauntes are no spies.
we are all one mans sonnes, we are vnfayned, and thy seruauntes were neuer spyes.
Wee are all one mans sonnes: wee meane truely, and thy seruants are no spies.
We are all one mans sonnes, and meane truely, and thy seruauntes are no spyes.
We [are] all one man's sons; we [are] true [men], thy servants are no spies.
We are all one man's sons; we are honest men. Your servants are not spies."
we `are' all of us sons of one man, we `are' right men; thy servants have not been spies;'
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
We are all one man's sons, we are true men; we have not come with any secret purpose.
We are all one man's sons; we are honest men. Your servants are not spies."
We are all the sons of one man; we are honest men! Your servants are not spies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
9Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner; for å se hvor landet er ubeskyttet, er dere kommet.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
49De sa til Moses: Dine tjenere har foretatt opptelling av stridsmennene som er under vårt ansvar, og ikke én eneste av oss mangler.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
3Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte Farao: Dine tjenere er hyrder, både vi og våre fedre.
4De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
16De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.