1 Mosebok 43:20
og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
Og de sa: Hør oss, herre! Vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
De sa: 'Unnskyld oss, herre, vi kom ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"
Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.
De sa: Unnskyld oss, herre, vi kom for å kjøpe mat tidligere.
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
They said, "Please, my lord, we came down here before to buy food.
"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Og det skede, der vi kom i Herberget og oplode vore Poser, see, da havde hver sine Penge oven i sin Pose, vore Penge med deres Vægt; derfor have vi ført dem med os igjen.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
og sa: Herre, vi kom faktisk ned første gang for å kjøpe mat,
And said, O sir, we indeed came down the first time to buy food:
og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Å, herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
Da vi kom til hvilestedet vårt, åpnet vi sekkene våre, og da så vi at hver manns penger lå øverst i sekken, alle pengene i full vekt, og vi har dem med oss for å gi dem tilbake.
and sayde: Sir we came hither at the first tyme to bye food
and sayde: Syr, we came downe at the first to bye foode,
And said, Oh syr, we came in deede down hither at the first time to bye foode,
And sayde: oh sir, we came downe hyther at the fyrst tyme to bye foode.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
and said, "Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
and say, `O, my lord, we really come down at the commencement to buy food;
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
And when we came to our night's resting-place, on opening our bags we saw that every man's money was in the mouth of his bag, all our money in full weight: and we have it with us to give it back;
and said, "Oh, my lord, we indeed came down the first time to buy food.
They said,“My lord, we did indeed come down the first time to buy food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
24Hushovmesteren førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.
25De gjorde gaven i stand til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom hjem, bar de gaven de hadde med, inn i huset til ham, og de bøyde seg til jorden for ham.
17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
19De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
1Hungersnøden var hard i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med alle de andre som kom, for hungersnøden var i landet Kanaan.
6Josef var hersker over landet; det var han som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg til jorden for ham med ansiktene mot bakken.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.
15Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er oppbrukt.
10For hvis vi ikke hadde nølt, ville vi sannelig vært tilbake for andre gang nå.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
4De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de kastet seg ned for ham på jorden.