1 Mosebok 44:23
Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: Dersom ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
But you said to your servants, 'If your youngest brother does not come down with you, you will not see my face again.'
Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
Da sagde du til dine Tjenere: Dersom ikke eders yngste Broder kommer ned med eder, skulle I ikke see mit Ansigt mere.
And thou saidst unto thy servants, Except your younst brother come down with you, ye shall see my face no more.
Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer med dere, vil dere ikke få se meg igjen.
And you said to your servants, Unless your youngest brother comes down with you, you shall see my face no more.
Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
Du sa til dine tjenere: Hvis deres yngre bror ikke kommer ned med dere, vil dere ikke få se ansiktet mitt.
Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Than saydest thou vnto thy servauntes: excepte youre yongest brother come with you loke that ye se my face no moare.
Then saydest thou vnto thy seruauntes: Yf youre yongest brother come not hither with you, ye shall se my face nomore.
Then saydest thou vnto thy seruants, Except your yonger brother come downe with you, looke in my face no more.
Then saydest thou vnto thy seruauntes: except your youngest brother come with you, loke that ye see my face no more.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
You said to your servants, 'Unless your youngest brother comes down with you, you will see my face no more.'
and thou sayest unto thy servants, If your young brother come not down with you, ye add not to see my face.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
But you said to your servants, If your youngest brother does not come with you, you will not see my face again.
You said to your servants, 'Unless your youngest brother comes down with you, you will see my face no more.'
But you said to your servants,‘If your youngest brother does not come down with you, you will not see my face again.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
6Da sa Israel: Hvorfor behandlet dere meg så ille at dere fortalte mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
12Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin også, at det er min egen munn som taler til dere.
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far ned hit.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
13Ta også med broren deres, stå opp og gå tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
5Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: Se til at dere ikke kommer i krangel på veien.