1 Mosebok 44:1

Norsk KJV Aug 2025

Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:25 : 25 Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
  • 1 Mos 43:16 : 16 Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til hushovmesteren i huset sitt: Ta disse mennene med hjem, slakt og gjør i stand, for disse mennene skal spise hos meg ved middagstid.
  • 1 Mos 43:19 : 19 De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
  • Jes 3:1 : 1 For se, Herren, Herren, Allhærs Gud, tar bort fra Jerusalem og fra Juda støtte og stav, all støtte av brød og all støtte av vann,
  • 1 Mos 43:2 : 2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
  • 1 Mos 24:2 : 2 Abraham sa til sin eldste tjener i huset, han som hadde tilsyn med alt han eide: Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.

    3Så snart det ble lyst om morgenen, sendte de mennene av sted, de og eslene deres.

    4Da de var kommet ut av byen og ennå ikke var langt borte, sa Josef til hushovmesteren sin: Skynd deg, følg etter mennene, og når du innhenter dem, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

  • 87%

    25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.

    26De lesset eslene sine med kornet og dro derfra.

    27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

  • 80%

    15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.

    16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til hushovmesteren i huset sitt: Ta disse mennene med hjem, slakt og gjør i stand, for disse mennene skal spise hos meg ved middagstid.

    17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.

    19De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.

    20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.

    21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.

    22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

    23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.

    24Hushovmesteren førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.

  • 80%

    7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!

    8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 80%

    11Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.

    12Han lette, og han begynte hos den eldste og endte hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.

  • 80%

    33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.

    34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.

    35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.

  • 14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.

  • 12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.

  • 12Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter hvor store familiene var.

  • 19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.

  • 16Josef sa: Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere mat i bytte for buskapen, når pengene er slutt.

  • 17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.

  • 23Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat til faren hans på reisen.

  • 2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

  • 25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.

  • 15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?

  • 18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.

  • 6Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.