1 Mosebok 44:1
Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.
Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
Og han befalte hushovmesteren sin og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken hans.
Joseph befalte husholderen sin å fylle mennenes sekker med så mye mat de kunne bære, og å legge pengene deres i åpningen av sekken.
Og han befalte overhuset sitt, og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i sekkens åpning.
Og han befalte forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg pengene deres i sekken.
Og han befalte den som styrte huset, og sa: Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg pengene deres øverst i sekken.
Josef ga da befaling til sin husholder: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres tilbake i munnen på hver sekk.'
Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
Og han befalte husholdersken sin og sa: Fyll mennenes sekker med så mye mat de kan bære og legg hver manns penger i åpningen av sekken hans.
Joseph instructed the steward of his house, saying, "Fill the men's sacks with as much food as they can carry, and put each man's silver in the opening of his sack."
Så befalte han den som rådde over huset sitt: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken.
Og han befoel den, som forestod hans Huus, og sagde: Fyld Mændenes Poser med Spise, eftersom de kunne føre, og læg hvers Penge øverst i hans Pose.
And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.
Og han befalte forvalteren i huset sitt og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye som de kan bære, og legg hvert manns penger i munningen av sekken deres.
And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put each man's money in the mouth of his sack.
Han befalte forvalteren i huset sitt og sa: "Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekkene deres.
Han ga ordre til husholdersken sin og sa: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munningen av hver sekk.
Så befalte han forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av hans sekk.
Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
And he commaunded the rueler of his house saynge: fyll the mens sackes with food as moch as they can cari
And Ioseph commaunded the ruler of his house, and sayde: Fyll the mens sackes with foode, as moch as they maye carye,
Afterward he commanded his steward, saying, Fill the mens sackes with foode, as much as they can carry, and put euery mans money in his sackes mouth.
And he commaunded the ruler of his house, saying: fill the mens sackes with foode, as much as they can cary, & put euery mans mony in his sackesmouth:
¶ And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks [with] food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.
He commanded the steward of his house, saying, "Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.
And he commandeth him who `is' over his house, saying, `Fill the bags of the men `with' food, as they are able to bear, and put the money of each in the mouth of his bag;
And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.
And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.
Then he gave orders to the servant who was over his house, saying, Put as much food into the men's bags as will go into them, and put every man's money in the mouth of his bag;
He commanded the steward of his house, saying, "Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put each man's money in his sack's mouth.
The Final Test He instructed the servant who was over his household,“Fill the sacks of the men with as much food as they can carry and put each man’s money in the mouth of his sack.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
3Så snart det ble lyst om morgenen, sendte de mennene av sted, de og eslene deres.
4Da de var kommet ut av byen og ennå ikke var langt borte, sa Josef til hushovmesteren sin: Skynd deg, følg etter mennene, og når du innhenter dem, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
26De lesset eslene sine med kornet og dro derfra.
27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til hushovmesteren i huset sitt: Ta disse mennene med hjem, slakt og gjør i stand, for disse mennene skal spise hos meg ved middagstid.
17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
19De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
24Hushovmesteren førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
11Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
12Han lette, og han begynte hos den eldste og endte hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.
12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.
12Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter hvor store familiene var.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
16Josef sa: Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere mat i bytte for buskapen, når pengene er slutt.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
23Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat til faren hans på reisen.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
6Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.