1 Mosebok 44:11
Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Da skyndte de seg, og hver av dem satte sekken sin ned på bakken, og hver åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg og løftet ned hver sin sekk på bakken og åpnet hver sin sekk.
Straks senket de sekkene sine til bakken, og hver og en åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg, og hver mann tok sin sekk ned til jorden og åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så skyndte de seg og la hver sin sekk på jorden og åpnet dem.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden, og de åpnet sekkene sine.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så tok de straks ned hver sin sekk til bakken og åpnet dem alle.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så skyndte de seg, hver mann lot sekken sin falle til jorden og åpnet sin sekk.
Each of the men quickly lowered his sack to the ground and opened it.
Da skyndte de seg, fikk hver sin sekk ned på bakken og åpnet dem.
Saa hastede de, og hver lagde sin Pose ned paa Jorden, og hver oplod sin Pose.
Then they speedily took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til bakken og åpnet hver sin sekk.
Then they quickly took down each man his sack to the ground, and opened each man's sack.
Så skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk på bakken og åpnet dem.
Så skyndte de seg å ta hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.
Så tok hver mann raskt ned sekkene sine og åpnet dem.
And attonce euery man toke downe his sacke to the grounde ad every man opened his sacke.
And they made haist, and toke downe euery man his sack to the grounde, and euery man opened his sack:
Then at once euery man tooke downe his sacke to the grounde, and euery one opened his sacke.
And at once euery man toke downe his sacke to the ground, and euery man opened his sacke.
Then they speedily took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then they hurried, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
and they hasten and take down each his bag to the earth, and each openeth his bag;
Then they hasted, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then they hasted, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then every man quickly got his bag down and undid it.
Then they hurried, and each man took his sack down to the ground, and each man opened his sack.
So each man quickly lowered his sack to the ground and opened it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han lette, og han begynte hos den eldste og endte hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13Da rev de klærne sine, lesset opp hvert sitt esel og vendte tilbake til byen.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de kastet seg ned for ham på jorden.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
3Så snart det ble lyst om morgenen, sendte de mennene av sted, de og eslene deres.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
36Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
26De lesset eslene sine med kornet og dro derfra.
27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
24Hushovmesteren førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til hushovmesteren i huset sitt: Ta disse mennene med hjem, slakt og gjør i stand, for disse mennene skal spise hos meg ved middagstid.
17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.
25Så satte de seg ned for å spise. Da de løftet blikket og så seg om, fikk de se en karavane av ismaelitter komme fra Gilead. Kamelene deres bar krydder og balsam og myrra som de skulle føre ned til Egypt.
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
34Han lot sende dem porsjoner fra bordet foran seg, men Benjamins porsjon var fem ganger så stor som noen av de andres. De drakk og var glade sammen med ham.
22Til alle ga han et klesskifte hver, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem klesskifter.
23Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat til faren hans på reisen.
4gikk de listig fram. De ga seg ut for å være utsendinger, tok gamle sekker og la på eslene sine, og gamle vinskinn, som var revet i stykker og bundet sammen.