1 Mosebok 31:55
Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.
Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.
Og Laban sto tidlig opp om morgenen og kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Og Laban dro av sted og vendte tilbake til sitt sted.
Og tidlig om morgenen reiste Laban seg, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem; og Laban dro, og reiste seg til sitt sted.
Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte hjem.
Tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte tilbake til sitt sted.
Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem, og deretter dro Laban og vendte tilbake til sitt hjem.
Tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte tilbake til sitt sted.
Men om Morgenen stod Laban aarle op, og kyssede sine Sønner og sine Døttre, og velsignede dem; og Laban drog hen og vendte tilbage til sit Sted.
And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed, and returned unto his place.
Og tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem: og Laban dro sin vei og vendte tilbake til sitt sted.
And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed, and returned to his place.
Tidlig om morgenen reiste Laban seg, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban og vendte tilbake til sitt sted.
Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem; så dro Laban hjem igjen.
Tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem; så dro Laban avsted og vendte tilbake til sitt sted.
Tidlig om morgenen kysset Laban og velsignet sine døtre og dro så tilbake til sitt land.
And early in the mornynge Laban rose vp and kyssed his childern and his doughters and blessed the and departed and wet vnto his place agayne.
But vpon the morow Laban rose vp early, kyssed his childre & doughters, & blessed the, & departed, and came agayne vnto his place.
And earely in the morning Laban rose vp and kissed his sonnes and his daughters, & blessed them, & Laban departing, went vnto his place againe.
And early in the mornyng Laban rose vp, and kyssed his sonnes and his daughters, and blessed them: and Laban departyng, went into his place agayne.
And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed, and returned unto his place.
Early in the morning, Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them. Laban departed and returned to his place.
and Laban riseth early in the morning, and kisseth his sons and his daughters, and blesseth them; and Laban goeth on, and turneth back to his place.
And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed and returned unto his place.
And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed, and returned unto his place.
And early in the morning Laban, after kissing and blessing his daughters, went on his way back to his country.
Early in the morning, Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them. Laban departed and returned to his place.
(32:1) Early in the morning Laban kissed his grandchildren and his daughters goodbye and blessed them. Then Laban left and returned home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var i slekt med hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun og fortalte det til faren sin.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
54Deretter ofret Jakob på fjellet og innbød brødrene sine til et måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
21Og Jakob sa til Laban: Gi meg min kone; tiden jeg skulle tjene, er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
23Men om kvelden tok han datteren sin Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.
5Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel arameeren, Rebekkas bror, mor til Jakob og Esau.
6Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, ga ham dette påbudet: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre,
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,
18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
1Isak kalte på Jakob, velsignet ham, ga ham et påbud og sa: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg der en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
27Han kom nær og kysset ham. Og han kjente duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
31Tidlig neste morgen sto de opp og svor hverandre en ed. Deretter lot Isak dem dra, og de dro fra ham i fred.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.