Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for min herre at pengene er brukt opp, og min herre har fått alt vårt fe. Det er ikke noe igjen for min herre, bare våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de tilbake det neste året og sa: 'Vi kan ikke skjule for deg, min herre, at vårt sølv er brukt opp og våre husdyr allerede tilhører deg. Alt vi har igjen er våre liv og vår jord.'
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"
Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.
Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
When that year was over, they came to him the next year and said, 'We cannot hide from our lord that our money is gone and our livestock has been given to you. There is nothing left for our lord but our bodies and our land.'
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
Der det samme Aar havde Ende, da kom de i det andet Aar til ham og sagde til ham: Vi ville ikke dølge for min Herre, at (ikke alene) Pengene ere borte, (men) og Fæet, som vi eiede, (er kommet) til min Herre; vi have Intet tilbage til min Herre, uden vore Legemer og vor Jord.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule det for Herren vår, alle pengene er brukt opp, og Herrens hus eier buskapen vår. Vi har ingenting igjen, uten kroppene våre og våre landområder.
When that year ended, they came to him the second year, and said to him, We will not hide it from my lord, that our money is spent; my lord also has our herds of cattle; there is nothing left in the sight of my lord, but our bodies and our lands:
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that yere was ended they came vnto him the nexte yere and sayde vnto him: we will not hydest from my LORde how that we haue nether money nor catell for my LORde: there is no moare left for my LORde but euen oure bodies and oure londes.
Whan yt yeare was ended, they came vnto him the next yeare, & sayde vnto him: We wil not hyde it from or lorde, yt not onely the money, but all the catell also is spent vnto or lorde: & there is nothinge left more for or lorde, but onely or body & oure lande.
But when the yeere was ended, they came vnto him the next yeere, and sayd vnto him, We will not hide from my lord, that since our money is spent, and my lord hath the heards of the cattel, there is nothing left in the sight of my lorde, but our bodies and our ground.
But when that yere was ended, they came vnto hym the next yere, and sayde vnto hym: We wyl not hyde it from my lorde, howe that our money is spent: my lorde also had our heardes of cattel, nether is ther ought left in ye sight of my lorde but euen our bodies & our landes.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide [it] from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of cattle are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
And that year is finished, and they come in unto him on the second year, and say to him, `We do not hide from my lord, that since the money hath been finished, and possession of the cattle `is' unto my lord, there hath not been left before my lord save our bodies, and our ground;
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came to him in the second year, and said, We may not keep it from our lord's knowledge that all our money is gone, and all the herds of cattle are my lord's; there is nothing more to give my lord but our bodies and our land;
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of livestock are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
When that year was over, they came to him the next year and said to him,“We cannot hide from our lord that the money is used up and the livestock and the animals belong to our lord. Nothing remains before our lord except our bodies and our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
20Så kjøpte Josef hele Egypts land for Farao; egypterne solgte hver sin åker, fordi hungersnøden trykket dem. Slik ble landet Faraos eiendom.
13Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard, så Egypt og hele Kanaan ble utmattet på grunn av hungersnøden.
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.
15Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er oppbrukt.
16Josef sa: Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere mat i bytte for buskapen, når pengene er slutt.
17Da førte de buskapen sin til Josef, og Josef gav dem brød i bytte for hester, for småfeet og for storfeet og for eslene. Slik forsørget han dem det året med brød for all buskapen deres.
3Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte Farao: Dine tjenere er hyrder, både vi og våre fedre.
4De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
25De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
1Da kom Josef og sa til Farao: Min far og mine brødre, med småfe og storfe og alt de eier, er kommet ut fra Kanaans land; se, de er i landet Gosen.
1Hungersnøden var hard i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
36Denne maten skal være forråd for landet mot de sju årene med hungersnød som skal komme i landet Egypt, så landet ikke går til grunne av hungersnøden.
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
15Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
54Og de sju årene med hungersnød begynte å komme, slik som Josef hadde sagt. Hungersnøden var i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
55Da hele landet Egypt sultet, ropte folket til Farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; gjør det han sier dere.
56Hungersnøden var over hele jorden. Da åpnet Josef alle lagerhusene og solgte til egypterne, og hungersnøden ble svært hard i landet Egypt.
57Og fra alle land kom de til Egypt til Josef for å kjøpe korn, fordi hungersnøden var så hard i alle land.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
6For i to år har hungersnøden vært i landet, og ennå gjenstår fem år da det verken skal pløyes eller høstes.
30Deretter skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt, og hungersnøden skal fortære landet.
23Da sa Josef til folket: Se, i dag har jeg kjøpt dere og jorden deres for Farao. Her er såkorn til dere, og dere skal så landet.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med alle de andre som kom, for hungersnøden var i landet Kanaan.
6Josef var hersker over landet; det var han som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg til jorden for ham med ansiktene mot bakken.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
11Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så ikke du, din husstand og alt du har, skal bli utarmet.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.