1 Mosebok 43:22
Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
Og vi har også brakt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la våre penger i sekkene våre.
Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.
"Og vi har også brakt med oss dobbel betaling for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene våre tilbake i sekkene."
Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon til dem.
Og vi har tatt med mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Vi hadde også med oss ekstra penger for å kjøpe mat, men vi kan ikke si hvem som la pengene i sekkene våre.
Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Og vi har også tatt med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.»
We have also brought additional silver with us to buy food. We don't know who put our silver in our sacks."
Vi har også tatt med ekstra sølv for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la sølvet i sekkene våre."
Og han sagde: Fred være med eder, frygter ikke! eders Gud og eders Faders Gud haver givet eder et Liggendefæ i eders Poser, eders Penge kom til mig; og han lod Simeon ud til dem.
And other money have we brought down in our hands to buy food: we cannot tell who put our money in our sacks.
Og vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat: vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
And other money we have brought down in our hands to buy food: we do not know who put our money in our sacks.
Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.»
Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
Da sa tjeneren: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud, deres fedres Gud, har gitt dere skatt i sekkene; jeg fikk deres penger. Så lot han Simeon komme ut til dem.
and other mony haue we brought also in oure handes to bye foode but we can not tell who put oure money in oure sackes.
& haue brought other money with vs also, to bye foode: but we can not tell, who put oure money in oure sackes.
Also other money haue we brought in our handes to bye foode, but we cannot tell, who put our money in our sackes.
And other money haue we brought also in our handes to bye foode: but we can not tell who put our money in our sackes.
And other money have we brought down in our hands to buy food: we cannot tell who put our money in our sacks.
We have brought down other money in our hand to buy food. We don't know who put our money in our sacks."
and other money have we brought down in our hand to buy food; we have not known who put our money in our bags.'
And other money have we brought down in our hand to buy food: we know not who put our money in our sacks.
And other money have we brought down in our hand to buy food: we know not who put our money in our sacks.
Then the servant said, Peace be with you: have no fear: your God, even the God of your father, has put wealth in your bags for you: I had your money. Then he let Simeon come out to them.
We have brought down other money in our hand to buy food. We don't know who put our money in our sacks."
We have brought additional money with us to buy food. We do not know who put the money in our sacks!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hushovmesteren gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
19De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
20og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
24Hushovmesteren førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.
12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.
27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
15Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.
15Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er oppbrukt.
11Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
18Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
10For hvis vi ikke hadde nølt, ville vi sannelig vært tilbake for andre gang nå.
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.