1 Mosebok 42:28
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Og han sa til sine brødre: Mine penger er lagt tilbake, og se, de er i min sekk! Da sviktet hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'
Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"
28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
He said to his brothers, 'My money has been returned! Look, it is here in my sack.' Their hearts sank, and trembling, they turned to one another, saying, 'What is this that God has done to us?'
Han sa til sine brødre: Pengene mine er blitt lagt tilbake, her er de i sekken min! Da sank deres hjerter, og de skjelvet og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sagde til sine Brødre: Mine Penge ere komne igjen, og see, de ere ogsaa i min Pose; da faldt deres Mod, og de forskrækkedes imellem hverandre og sagde: Hvorfor haver Gud gjort os dette?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakebetalt; ja, det ligger i sekken min. Da mistet de motet og kvapp av redsel og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
And he said to his brothers, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their hearts failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God has done to us?
Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake; de er i sekken min; da ble deres hjerter fylt av frykt, og de sa til hverandre: Hva har Gud gjort med oss?
And he sayde vnto his brethren: my money is restored me agayne and is eue in my sackes mouth Than their hartes fayled them and were astoynyed and sayde one to a nother: how cometh it that God dealeth thus with us?
and sayde vnto his brethren: My money is restored me agayne: lo, it is in my sack. Then their hertes fayled them, and they were afrayed amonge them selues, and sayde: Wherfore hath God done this vnto vs?
Then he sayde vnto his brethren, My money is restored: for loe, it is euen in my sacke; their heart fayled them, and they were astonished, and sayde one to another, What is this, that God hath done vnto vs?
And he said vnto his brethren, my money is restored me agayne, for lo, it is euen in my sacke. And their heart fayled them, and they were astonyed, and sayd one to another, why hath God dealt thus with vs?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, [it is] even in my sack: and their heart failed [them], and they were afraid, saying one to another, What [is] this [that] God hath done unto us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is even in my sack." Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
and he saith unto his brethren, `My money hath been put back, and also, lo, in my bag:' and their heart goeth out, and they tremble, one to another saying, `What `is' this God hath done to us!'
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said to his brothers, My money has been given back: it is in my bag; then their hearts became full of fear, and turning to one another they said, What is this which God has done to us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is in my sack!" Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
He said to his brothers,“My money was returned! Here it is in my sack!” They were dismayed; they turned trembling to one another and said,“What in the world has God done to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
36Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: Det er på grunn av pengene som først ble lagt tilbake i sekkene våre at vi er ført hit; han vil finne en anledning mot oss, falle over oss og ta oss som slaver, og også ta eslene våre.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og talte med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
12Ta også med dobbelt så mye penger, og ta med pengene som ble lagt tilbake i åpningen av sekkene deres; kanskje var det en forglemmelse.
1Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i åpningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og han gjorde slik Josef hadde sagt.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
11Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ikke ham.
17Slik skal dere si til Josef: Tilgi, vi ber deg, dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg. Og nå ber vi deg: Tilgi overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte slik til ham, gråt Josef.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
19Men Josef sa til dem: Vær ikke redde. Er jeg i Guds sted?
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Kanskje hater Josef oss og vil sikkert gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham.
26De fortalte ham: Josef lever ennå, og han er styrer over hele Egypt. Men Jakobs hjerte sank, for han trodde dem ikke.
27Da de fortalte ham alle Josefs ord som han hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å frakte ham, livnet ånden i Jakob, faren deres, til.