1 Mosebok 42:14
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
Og Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner!
Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.
Og Josef sa til dem: Dette sa jeg til dere, at dere er spioner.
Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
But Joseph said to them, 'It is just as I said: You are spies!
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt, dere er spioner.
Og Joseph sagde til dem: Det er det, som jeg haver talet til eder, der jeg sagde: I ere Speidere.
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere, dere er spioner.
And Joseph said to them, That is it that I spoke to you, saying, You are spies:
Josef sa til dem: "Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Og Josef sier til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner!
Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
Ioseph sayde vnto them that is it that I sayde vnto you that ye are surelye spies.
Ioseph sayde vnto them: This is it that I sayde vnto you: spyes are ye.
Againe Ioseph sayde vnto them, This is it that I spake vnto you, saying, Ye are spies.
And Ioseph saide vnto them: that is it that I spake vnto you when I sayd, ye are spyes.
And Joseph said unto them, That [is it] that I spake unto you, saying, Ye [are] spies:
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies.'
And Joseph saith unto them, `This `is' that which I have spoken unto you, saying, Ye `are' spies,
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
And Joseph said, It is as I said; you have come with some secret purpose;
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies!'
But Joseph told them,“It is just as I said to you: You are spies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ikke ham.
9Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner; for å se hvor landet er ubeskyttet, er dere kommet.
10De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.
17Og han satte dem alle i fengsel i tre dager.
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for han talte med dem gjennom en tolk.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
5Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
12Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin også, at det er min egen munn som taler til dere.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
17Mannen sa: "De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan." Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18Da de så ham på avstand, før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
17Slik skal dere si til Josef: Tilgi, vi ber deg, dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg. Og nå ber vi deg: Tilgi overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte slik til ham, gråt Josef.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.