1 Mosebok 31:16
For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, den tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg!
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
For all rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn: nå, hva Gud har sagt til deg, gjør det.
Derfor tilhører all rikdom som Gud har tatt fra vår far, oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
Surely all the wealth that God took away from our father belongs to us and our children. So do whatever God has told you to do.'
All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'
Derfor, al den Rigdom, som Gud haver borttaget fra vor Fader, den hører os til og vore Børn; og gjør nu alt det, som Gud haver sagt til dig.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå det Gud har sagt til deg.
For all the riches which God has taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatever God has said to you, do.
All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
Moreouer all the riches which God hath take from oure father that is oures and oure childerns. Now therfore what soeuer God hath sayde vnto the that doo.
Therfore hath God withdrawe or fathers riches from him vnto vs & oure children. What so euer now God hath sayde vnto the, that do.
Therefore all the riches, which God hath taken from our father, is ours and our childrens: nowe then whatsoeuer God hath saide vnto thee, doe it.
Therfore all the ryches whiche God hath taken from our father, that is ours and our chyldrens: nowe then whatsoeuer God hath sayde vnto thee, that do.
For all the riches which God hath taken from our father, that [is] ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
for all the wealth which God hath taken away from our father, it `is' ours, and our children's; and now, all that God hath said unto thee -- do.'
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For the wealth which God has taken from him is ours and our children's; so now, whatever God has said to you, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
Surely all the wealth that God snatched away from our father belongs to us and to our children. So now do everything God has told you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
15Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
8Sa han: «De flekkete skal være din lønn», så fikk hele buskapen flekker; og sa han: «De stripete skal være din lønn», så fikk hele buskapen striper.
9Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,
18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
23Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
20Og bry dere ikke om eiendelene deres, for det beste i hele landet Egypt er deres.
27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.
4Hvorfor skal navnet til vår far bli utslettet fra hans slekt fordi han ikke hadde sønn? Gi oss derfor en arvelodd blant vår fars brødre.
10Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg – du, dine barn og dine barnebarn, dine småfe og ditt storfe og alt du har.
26Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead.
6De tok med buskapen sin og eiendelene de hadde skaffet seg i landet Kanaan og kom til Egypt, Jakob og hele hans ætt med ham.
13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.
5Abraham ga alt han eide til Isak.