1 Mosebok 31:37
Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
Du har gjennomsøkt alt mitt gods. Hva har du funnet av alt ditt husbohave? Legg det fram her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!
Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Når du har lett i alle mine ting, hva har du funnet av alt ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
You have searched through all my belongings. What have you found that belongs to your household? Place it here in front of my relatives and yours, and let them judge between us.
Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Efterdi du haver følet og randsaget alt mit Tøi, hvad haver du fundet af alt dit Huses Tøi? læg det her for mine Brødre og dine Brødre, at de maae dømme imellem os to.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may jud betwixt us both.
Siden du har gjennomsøkt alle mine ting, hva har du funnet av ditt husgeråd? Legg det her foran mine brødre og dine brødre, slik at de kan dømme mellom oss begge.
Whereas you have searched all my goods, what have you found of all your household goods? set it here before my brethren and your brethren, that they may judge between us both.
Nå som du har rast rundt blant alt mitt, hva har du funnet av alt som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
Thou hast searched all my stuffe and what hast thou founde of all thy housholde stuffe? put it here before thi brethern and myne and let the iudge betwyxte vs both.
Thou hast searched all my housholde stuff, & what hast thou founde of thy housholde stuff? Laye it here before my brethren & thyne, yt they maye iudge betwene vs both.
Seeing thou hast searched all my stuffe, what hast thou foud of all thine houshold stuffe? put it here before my brethren & thy brethren, that they may iudge betweene vs both.
Thou hast tossed vp all my stuffe, and what hast thou founde of all thy householde stuffe? put it here before thy brethren and my brethren, that they may iudge betwixt vs both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set [it] here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
for thou hast felt all my vessels: what hast thou found of all the vessels of thy house? set here before my brethren, and thy brethren, and they decide between us both.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Now that you have made search through all my goods, what have you seen which is yours? Make it clear now before my people and your people, so that they may be judges between us.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
When you searched through all my goods, did you find anything that belonged to you? Set it here before my relatives and yours, and let them settle the dispute between the two of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
52Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og geiter har ikke kastet, og værene i flokken din har jeg ikke spist.
39Det som rovdyrene hadde revet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet. Du krevde det av min hånd, enten det var stjålet om dagen eller stjålet om natten.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
27Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
33Slik skal min rettferdighet vitne for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min for dine øyne: Hvert dyr som ikke er flekkete og spraglete blant geitene og brunt blant sauene, det skal regnes som stjålet av meg.
34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
16Han svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter hjordene."
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
9Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
45Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
19Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.