1 Mosebok 31:30
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Og nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sårt etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
Now, you want to be gone, because you sore longed after your father's house, but why have you stolen my gods?"
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, `though' thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, `yet' wherefore hast thou stolen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
27Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
28Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»
29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.
20Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
9Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
45Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
22Den tredje dagen fikk Laban høre at Jakob var flyktet.