1 Mosebok 29:15
Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
Og Laban sa til Jakob: Skulle du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg, hva skal din lønn være?
Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
Og Laban sa til Jacob: Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten lønn? Si meg, hva skal lønnen din være?
Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg uten lønn bare fordi du er min slektning? Si meg hva du vil ha i lønn.
Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'
Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
Laban spurte Jakob: «Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten betaling? Fortell meg, hva skal din lønn være?»
Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg som slektning uten betaling? Fortell meg hva du ønsker som lønn.»
Laban said to Jacob, 'Because you are my relative, should you work for me for nothing? Tell me, what should your wages be?'
Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg hva du ønsker i lønn.»
Og Laban sagde til Jakob: Fordi du er min Broder, skulde du derfor tjene mig for Intet? siig mig, hvad din Løn skal være.
And Laban said unto Jacob, Because thou art my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? tell me, what shall thy was be?
Laban sa til Jakob: Skal du tjene meg vederlagsfritt fordi du er min slektning? Si hva du vil ha i lønn.
And Laban said to Jacob, Because you are my relative, should you therefore serve me for nothing? Tell me, what shall your wages be?
Laban sa til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
Laban sa til Jakob: 'Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha i lønn.'
Da sa Laban til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du tjene meg uten lønn? Si meg, hva ønsker du som lønn?
Laban sa til Jakob: «Skal du arbeide for meg uten lønn fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha som betaling.»
And afterward Laban sayd vnto Iacob: though thou be my brother shuldest thou therfore serue me for nought? tell me what shall thi wages be?
But after that saide he vnto Iacob: Because thou art my brother, shalt thou therfore serue me for nought? Tell me, what shall thy wages be.
For Laban sayde vnto Iaakob, Though thou be my brother, shouldest thou therfore serue me for nought? tell me, what shalbe thy wages?
And Laban said vnto Iacob: Though thou be my brother, shouldest thou therfore serue me for naught? Tell me what shall thy wages be?
¶ And Laban said unto Jacob, Because thou [art] my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? tell me, what [shall] thy wages [be]?
Laban said to Jacob, "Because you are my brother, should you therefore serve me for nothing? Tell me, what will your wages be?"
And Laban saith to Jacob, `Is it because thou `art' my brother that thou hast served me for nought? declare to me what `is' thy hire.'
And Laban said unto Jacob, Because thou art my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? Tell me, what shall thy wages be?
And Laban said unto Jacob, Because thou art my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? tell me, what shall thy wages be?
Then Laban said to Jacob, Because you are my brother are you to be my servant for nothing? say now, what is your payment to be?
Laban said to Jacob, "Because you are my brother, should you therefore serve me for nothing? Tell me, what will your wages be?"
Then Laban said to Jacob,“Should you work for me for nothing because you are my relative? Tell me what your wages should be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
18Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg vil tjene deg i sju år for den yngre datteren din, Rakel.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
24Og Laban ga datteren sin Lea tjenestekvinnen Silpa til å være hennes tjenestekvinne.
25Men om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du da bedratt meg?
26Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
27Fullfør bryllupsuken med henne, så skal du få den andre også, for den tjenesten du skal gjøre hos meg i sju nye år.
41I tjue år har jeg vært i ditt hus. Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret lønnen min ti ganger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
27Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
5Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.