Jakob brøt opp og dro til landet i Østen.

Jakob brøt opp og gikk til Østens land.

Da fikk han se en brønn ute på marken, og se, der lå tre flokker med småfe ved den; for fra den brønnen vannet de flokkene. Og steinen over brønnens åpning var stor.

Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.

Når alle flokkene var samlet der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.

Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.

Jakob sa til dem: «Brødre, hvor er dere fra?» De svarte: «Fra Haran.»

Han sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Haran.

Han sa til dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De sa: «Vi kjenner ham.»

Han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Vi kjenner ham.

Han spurte: «Står det godt til med ham?» De svarte: «Det står godt til. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.»

Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.

Han sa: «Det er ennå høylys dag; det er ikke tid for å samle buskapen. Vann småfeet og gå og beit dem.»

Han sa: Se, det er ennå tidlig på dagen; det er ikke tid å samle buskapen. Vann flokken og gå og beit!

De svarte: «Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de har rullet steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.»

De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.

Da Jakob fikk se Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans småfe, gikk han bort, rullet steinen fra brønnens åpning og vannet småfeet til Laban, morbroren hans.

Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

Jakob kysset Rakel; han løftet røsten og gråt.

Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til sin far.

Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.

Da Laban hørte meldingen om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham, kysset ham og førte ham hjem. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.

Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»

Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.

Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.»

Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.

Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»

Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

Så tjente Jakob for Rakel i sju år, og for ham var de som noen få dager, fordi han elsket henne.

Så tjente Jakob sju år for Rakel, og de syntes for ham som bare noen få dager, fordi han elsket henne.

Deretter sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for tiden min er ute, så jeg kan gå inn til henne.»

Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.

Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.

Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.

Om kvelden tok han datteren sin, Lea, og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.

Om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.

Laban ga Silpa, slavekvinnen sin, til Lea, datteren sin, som slavekvinne.

Laban ga sin slavekvinne Silpa til sin datter Lea som tjenestekvinne.

Om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du lurt meg?»

Om morgenen – se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?

Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»

Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.

Fullfør denne bryllupsuken. Så skal vi også gi deg den andre, mot at du tjener hos meg sju år til.»

Fullfør denne bryllupsuken, så skal vi også gi deg den andre for den tjenesten du skal gjøre hos meg i enda sju år.

Jakob gjorde så og fullførte uken. Så ga Laban ham Rakel, datteren sin, til kone.

Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.

Laban ga Bilha, slavekvinnen sin, til Rakel, datteren sin, som slavekvinne.

Laban ga sin datter Rakel sin slavekvinne Bilha som tjenestekvinne.

Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Han tjente hos Laban i sju år til.

Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente hos ham i enda sju år.

Da Herren så at Lea ikke ble elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.

Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.

Lea ble med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg.»

Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Herren har hørt at jeg er uelsket, og han har også gitt meg denne.» Derfor kalte hun ham Simeon.

Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg er lite elsket, og han har også gitt meg denne. Derfor kalte hun ham Simeon.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Nå, denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor fikk han navnet Levi.

Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.

Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.