Så fortsatte Jakob reisen og kom til landet til Østens folk.

Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.

Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.

Jakob sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Harran.

Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

Han sa: Går det bra med ham? De sa: Det går bra med ham. Og se, datteren hans Rakel kommer med sauene.

Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.

De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.

Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.

Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.

Jakob fortalte Rakel at han var i slekt med hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun og fortalte det til faren sin.

Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?

Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg vil tjene deg i sju år for den yngre datteren din, Rakel.

Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og det syntes ham bare som noen få dager, på grunn av den kjærligheten han hadde til henne.

Og Jakob sa til Laban: Gi meg min kone; tiden jeg skulle tjene, er fullført, så jeg kan gå inn til henne.

Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.

Men om kvelden tok han datteren sin Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.

Og Laban ga datteren sin Lea tjenestekvinnen Silpa til å være hennes tjenestekvinne.

Men om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du da bedratt meg?

Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.

Fullfør bryllupsuken med henne, så skal du få den andre også, for den tjenesten du skal gjøre hos meg i sju nye år.

Jakob gjorde slik og fullførte bryllupsuken med henne. Så ga han ham også datteren sin Rakel til kone.

Og Laban ga Rakel, datteren sin, tjenestekvinnen Bilha til å være hennes tjenestekvinne.

Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente hos Laban i sju nye år.

Da Herren så at Lea ikke var elsket, åpnet han hennes morsliv. Men Rakel var barnløs.

Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sannelig sett min nød; nå vil mannen min elske meg.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Fordi Herren har hørt at jeg ikke var elsket, har han også gitt meg denne sønnen. Derfor kalte hun ham Simeon.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.

Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Nå vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.