1 Mosebok 31:51

Norsk KJV Aug 2025

Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    52Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.

  • 85%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

    43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?

    44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

    45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.

    46Og Jakob sa til sine brødre: «Sank sammen steiner!» De tok steiner og laget en røys, og de spiste der på røysen.

    47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.

    48Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,

    49og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»

    50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»

  • 76%

    1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.

    2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.

    3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.

    4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,

    5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 76%

    25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.

    26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!

  • 75%

    36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?

    37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.

  • 75%

    11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»

    12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 73%

    30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»

    31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.

    32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

  • 19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

  • 34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.

  • 36Han satte tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av Labans flokker.

  • 72%

    14Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

    15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?

  • 20Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.

  • 14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.

  • 71%

    27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

    28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.

  • 40Jakob skilte også lammene ut og vendte flokkenes ansikt mot de stripete og mot alle de brune i Labans flokk. Han holdt sine egne flokker for seg selv og lot dem ikke blande seg med Labans buskap.

  • 31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt: