Jakob merker fiendtlighet og kalles hjem av Gud
Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
Jakob forteller om Labans svik og Guds ledelse i drømmer
Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
«Dere vet selv at jeg med all min kraft har tjent faren deres.»
«Men faren deres har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg noe ondt.»
«Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken flekkete unger; og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken stripete unger.»
«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
«Det skjedde da flokken var i brunst: Jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, bukkene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og spettet.»
«Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’»
«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
Rakel og Lea støtter Jakobs avreise
Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
Avreise fra Laban; Rakel stjeler husgudene; flukt mot Gilead
Da brøt Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kamelene.
Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
Laban forfølger; Gud advarer ham; møtet i Gilead
Men på den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
Han tok med seg sine slektninger, forfulgte ham i sju dager og tok ham igjen ved Gilead-fjellet.
Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
Laban anklager Jakob for hemmelig flukt og gudetyveri
Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du oppført deg tåpelig.»
«Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i går kveld: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Jakob forklarer seg; forgjeves leting etter husgudene
Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
Hun sa til sin far: «Herre, bli ikke sint; jeg kan ikke reise meg for deg, for det er med meg etter kvinners sed.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Jakobs oppgjør etter tjue år i tjeneste
Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
I tjue år har jeg vært hos deg. Dine sauer og geiter mistet ikke ungene sine, og værene av flokken din har jeg ikke spist.
Et dyr som var revet i hjel, kom jeg ikke til deg med; jeg måtte selv bære tapet. Av min hånd krevde du erstatning, enten det ble stjålet om dagen eller om natten.
Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.
I tjue år har jeg vært i ditt hus: Fjorten år tjente jeg deg for dine to døtre og seks år for din flokk, og du har forandret lønnen min ti ganger.
Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
Paktforslag: røys som vitne og vilkår for døtrene
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.
Så sa Jakob til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og laget en varde, og de holdt måltid der på varden.
Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
Grensemarkering og ed mellom Laban og Jakob
Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
Måltid, velsignelse og avskjed ved Gilead
Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine slektninger til et måltid; de spiste og ble natten over på fjellet.