1 Mosebok 35:20
Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
Og Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Det er Rakels gravstein den dag i dag.
Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
Og Jakob reiste en søyle over hennes grav; det er søylen til Rakels grav helt til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en søyle over hennes grav, og den kalles fremdeles Rachels gravsøyle.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravsteinsmonument som står den dag i dag.
Jacob set up a pillar on her grave; that pillar marks Rachel's grave to this day.
Jakob satte opp en minnestein på hennes grav. Det er Rachels gravstein som står der til denne dag.
Og Jakob satte et Kjendetegn over hendes Grav; dette er Rachels Gravs Kjendetegn indtil denne Dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en støtte på hennes grav; det er Rachels gravstøtte til denne dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave to this day.
Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Den står som Rachels gravstein den dag i dag.
Jakob satte opp en minnestein over hennes grav; det er Rakels gravminne, som står der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav, som er Rachels gravstein til denne dag.
And Iacob sett vp a piller apon hir graue which is called Rahels graue piller vnto this daye.
And Iacob set vp a piller vpon hir graue, there is Rachels grauestone vnto this daye.
And Iaakob set a pillar vpon her graue: This is the pillar of Rahels graue vnto this day.
And Iacob set vp a stone on ende vpon her graue: whiche is called Rachels grauestone vnto this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that [is] the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
and Jacob setteth up a standing pillar over her grave; which `is' the standing pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob put up a pillar on her resting-place; which is named, The Pillar of the resting-place of Rachel, to this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
Jacob set up a marker over her grave; it is the Marker of Rachel’s Grave to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rakel døde og ble begravd på veien til Efrata, det er Betlehem.
45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.
46Og Jakob sa til sine brødre: «Sank sammen steiner!» De tok steiner og laget en røys, og de spiste der på røysen.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.
48Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
16Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
21Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Edertårnet.
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over den.
51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
52Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.
11Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var i slekt med hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun og fortalte det til faren sin.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
28Jakob gjorde slik og fullførte bryllupsuken med henne. Så ga han ham også datteren sin Rakel til kone.
29Og Laban ga Rakel, datteren sin, tjenestekvinnen Bilha til å være hennes tjenestekvinne.
1Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt livets frukt tilbake for deg?
3Hun sa: Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne; så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
19Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
3La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.
22Gud husket Rakel. Gud bønnhørte henne og åpnet morslivet hennes.
18I Rama ble det hørt en røst: klage, gråt og stor sorg. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
20Han reiste der et alter og kalte det: El, Israels Gud.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.