Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.

Gud sa til Jakob: Stå opp, gå opp til Betel og slå deg ned der! Bygg der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.

Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere! Rens dere og skift klær.

Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere, rens dere og skift klær.

La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.

Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.

Da ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde i sin hånd, og ringene som de bar i ørene. Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

De ga Jakob alle de fremmede gudene som de hadde, og øreringene som de hadde i ørene. Jakob gravde dem ned under eika ved Sikem.

Så brøt de opp, og Guds redsel kom over byene rundt dem, slik at de ikke forfulgte Jakobs sønner.

Så brøt de opp. En redsel fra Gud kom over byene rundt dem, og de forfulgte ikke Jakobs sønner.

Jakob kom til Lus i landet Kanaan – det er Betel – han og alle som var med ham.

Jakob kom til Lus i Kanaans land – det er Betel – han og hele folket som var med ham.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravet nedenfor Betel, under eiken. Eiken fikk navnet Allon-Bakut, Gråte-eika.

Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravd nedenfor Betel, under eika. Den fikk navnet Gråte-eika.

Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.

Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

Gud sa til ham: Jeg er Gud, Den allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.

Gud sa til ham: Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal komme fra deg.

Landet som jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg. Og til dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.

Det landet jeg ga Abraham og Isak, gir jeg til deg; og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.

Jakob reiste en steinstøtte på stedet der Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkoffer over den og helte olje over den.

Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.

Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige fødsler.

De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.

Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.

Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.

Mens livet ebbet ut av henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

Så døde Rakel, og hun ble gravlagt ved veien til Efrata – det er Betlehem.

Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.

Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.

Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.

Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.

Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, farens medhustru. Og Israel fikk høre det. Jakobs sønner var tolv.

Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Israel fikk høre det. Jakobs sønner var tolv.

Leas sønner: Jakobs førstefødte, Ruben, videre Simeon, Levi, Juda, Isakar og Sebulon.

Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, og Simeon, Levi, Juda, Isakar og Sebulon.

Rakels sønner: Josef og Benjamin.

Rakels sønner: Josef og Benjamin.

Bilha, Rakels tjenestekvinne: Dan og Naftali.

Bilhahs sønner, Rakels trellkvinne: Dan og Naftali.

Zilpa, Leas tjenestekvinne: Gad og Asjer. Dette var Jakobs sønner, som ble født ham i Paddan-Aram.

Zilpas sønner, Leas trellkvinne: Gad og Asjer. Dette er Jakobs sønner som ble født ham i Paddan-Aram.

Jakob kom til sin far Isak ved Mamre, Kirjat-Arba – det er Hebron – der Abraham og Isak hadde bodd.

Jakob kom til sin far Isak i Mamre, Kirjat-Arba – det er Hebron – der Abraham og Isak hadde bodd.

Isaks levetid var hundre og åtti år.

Isaks levetid var hundre og åtti år.

Så utåndet Isak; han døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, sønnene hans, begravde ham.

Så utåndet Isak, han døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Sønnene hans, Esau og Jakob, begravde ham.