1 Mosebok 48:7
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land, på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrata. Og jeg begravde henne der ved veien til Efrata, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
'As for me, when I was coming from Paddan, Rachel died on me in the land of Canaan, along the way, still some distance from Ephrath. I buried her there on the way to Ephrath, which is Bethlehem.'
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Og der jeg kom af Paddan, døde Rachel for mig i Canaans Land, paa Veien, der jeg havde endnu et Stykke Vei for at komme til Ephrath; og jeg begrov hende der paa Veien til Ephrath, det er Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Beth-lehem.
Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan on the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there on the way to Ephrath; the same is Bethlehem.
Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.
Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And after I came from Mesopotamia Rahel dyed apon my hande in the lande of Canaa by the waye: when I had but a feldes brede to goo vnto Ephrat. And I buried her there in ye waye to Ephrat which is now called Bethlehem.
And wha I came out of Mesopotamia, Rachel dyed by me in the lande of Canaan, by the waye, whan there was yet but a feldes brede vnto Eprath: and I buryed her in the waye towarde Ephrath, which now is called Bethleem.
Nowe when I came from Padan, Rahel died vpon mine hande in the lande of Canaan, by the way when there was but halfe a dayes iourney of grounde to come to Ephrath: and I buryed her there in the way to Ephrath: the same is Beth-lehem.
And when I came from Mesopotamia, Rachel dyed vpon my hande in the land of Chanaan, by the way, when there was but a fieldes breadth to come vnto Ephratha: and I buried her there in the waye to Ephratha, the same is Beth-lehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet [there was] but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same [is] Bethlehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
`And I -- in my coming in from Padan-`Aram' Rachel hath died by me in the land of Canaan, in the way, while yet a kibrath of land to enter Ephrata, and I bury her there in the way of Ephrata, which `is' Bethlehem.'
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, death overtook Rachel on the way, when we were still some distance from Ephrath; and I put her to rest there on the road to Ephrath, which is Beth-lehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
But as for me, when I was returning from Paddan, Rachel died– to my sorrow– in the land of Canaan. It happened along the way, some distance from Ephrath. So I buried her there on the way to Ephrath”(that is, Bethlehem).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
17Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
18Mens livet var i ferd med å forlate henne (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Rakel døde og ble begravd på veien til Efrata, det er Betlehem.
20Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
30i hulen på marken Makpela, som ligger foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte sammen med marken av hetitten Efron til eiendom som gravplass.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
32Kjøpet av marken og hulen som er der, var fra Hets sønner.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
1Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt livets frukt tilbake for deg?
3Hun sa: Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne; så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.
19Rakels sønner, Jakobs hustru: Josef og Benjamin.
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
13Sønnene bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken av hetitten Efron til gravsted, ved Mamre.
8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
18I Rama ble det hørt en røst: klage, gråt og stor sorg. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
11Da sa hele folket som var i porten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Vis deg mektig i Efrata og bli berømt i Betlehem.
8Men Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under en eik. Den fikk navnet Allon-Bakut.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
2Og Sara døde i Kirjat-Arba – det vil si Hebron – i landet Kanaan. Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
11Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.
19Deretter begravde Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpela-åkeren ved Mamre – det er Hebron – i landet Kanaan.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå ned i graven til min sønn, sørgende." Slik gråt faren for ham.
15Så dro Jakob ned til Egypt og døde der, han og våre fedre.