1 Mosebok 29:9
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
Mens han ennå talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for hun gjette dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
While he was still speaking with them, Rachel came with her father’s sheep, for she was a shepherdess.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene sine, for hun var en gjeter.
Medens han endnu talede med dem, da kom Rachel med Faarene, som vare hendes Faders; thi hun vogtede (dem).
And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun gjette dem.
And while he was still speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she tended them.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rachel med farens sauer, for hun gjette dem.
Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sauene som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun voktet dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Whyle he yet talked with the Rahel came with hir fathers shepe for she kepte them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with hir fathers shepe, for she kepte ye shepe.
While he talked with them, Rahel also came with her fathers sheepe, for she kept them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with her fathers sheepe: for she kept them.
¶ And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
He is yet speaking with them, and Rachel hath come with the flock which her father hath, for she `is' shepherdess;
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep. For she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep; for she kept them.
While he was still talking with them, Rachel came with her father's sheep, for she took care of them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
While he was still speaking with them, Rachel arrived with her father’s sheep, for she was tending them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.
11Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var i slekt med hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun og fortalte det til faren sin.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
5Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
6Han sa: Går det bra med ham? De sa: Det går bra med ham. Og se, datteren hans Rakel kommer med sauene.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
8De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
1Så fortsatte Jakob reisen og kom til landet til Østens folk.
2Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.
27Fullfør bryllupsuken med henne, så skal du få den andre også, for den tjenesten du skal gjøre hos meg i sju nye år.
28Jakob gjorde slik og fullførte bryllupsuken med henne. Så ga han ham også datteren sin Rakel til kone.
29Og Laban ga Rakel, datteren sin, tjenestekvinnen Bilha til å være hennes tjenestekvinne.
30Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente hos Laban i sju nye år.
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg vil tjene deg i sju år for den yngre datteren din, Rakel.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
20Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og det syntes ham bare som noen få dager, på grunn av den kjærligheten han hadde til henne.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
38Han la stavene som han hadde flådd, i rennene i vanntrauene, dit flokkene kom for å drikke, så de ble drektige når de kom for å drikke.
39Flokkene ble drektige foran stavene og fikk avkom som var stripete, flekkete og spraglete.
23Men om kvelden tok han datteren sin Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.
24Og Laban ga datteren sin Lea tjenestekvinnen Silpa til å være hennes tjenestekvinne.
42Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
16Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
3Hun sa: Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne; så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.