1 Mosebok 24:45
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
Før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste vann. Og jeg sa til henne: La meg få drikke.
Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
Before I had finished speaking to myself, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She went down to the spring, drew water, and I said to her, 'Please give me a drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
Førend jeg havde udtalet i mit Hjerte, see, da kom Rebekka ud, og hendes Krukke var paa hendes Axel, og hun gik ned til Brønden og drog (Vand) op; da sagde jeg til hende: Kjære, giv mig at drikke.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew water: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Før jeg var ferdig med å tale i hjertet, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: La meg få drikke, er du snill.
But before I had finished speaking in my heart, there was Rebekah, coming out with her pitcher on her shoulder; and she went down to the well and drew water. And I said to her, 'Please let me drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet; og jeg sa til henne: 'La meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å snakke i mitt hjerte, se, da kom Rebekka fram med krukken på skulderen sin. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: La meg få drikke, vær så snill.
Og mens jeg sa dette til meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på armen; og hun gikk ned til kilden for å hente vann; og jeg sa til henne: Gi meg noe å drikke.
And before I had made an ende of speakynge in myne harte: beholde Rebecca came forth and hir pitcher on hir shulder and she went doune vnto the well and drewe. And I sayde vnto her geue me drynke.
Now or euer I had spoken out these wordes in my hert, beholde, Rebecca commeth forth with a pitcher vpon hir shulder, and goeth downe to the well, and draweth.Then sayde I: geue me a drynke.
And before I had made an end of speaking in mine heart, beholde, Rebekah came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water. Then I said vnto her, Giue me drinke, I pray thee.
And before I had made an ende of speakyng in myne heart, beholde, Rebecca came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water, and I sayde vnto her, Geue me drinke I pray thee.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew [water]: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
`Before I finish speaking unto my heart, then lo, Rebekah is coming out, and her pitcher on her shoulder, and she goeth down to the fountain, and draweth; and I say unto her, Let me drink, I pray thee,
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. And she went down unto the fountain, and drew. And I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the fountain, and drew: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And even while I was saying this to myself, Rebekah came out with her vessel on her arm; and she went down to the spring to get water; and I said to her, Give me a drink.
Before I had finished speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
“Before I finished praying in my heart, along came Rebekah with her water jug on her shoulder! She went down to the spring and drew water. So I said to her,‘Please give me a drink.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Hun skyndte seg og senket krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun sa: Datter av Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved en vannkilde ved kveldstid, den tiden kvinnene går ut for å hente vann.
12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann av krukken din.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
21Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren og bøyde seg til jorden.
53Tjeneren tok fram smykker av sølv og smykker av gull og klær og gav dem til Rebekka. Han gav også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
58De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
61Rebekka og hennes tjenestepiker stod så opp og steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
62Isak kom fra veien til brønnen Beer-Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
63Ved kveldstid gikk Isak ut for å meditere på marken. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
64Rebekka løftet blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun av kamelen.
65Hun hadde sagt til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte og vandrer på marken? Tjeneren hadde sagt: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
23og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
24Hun sa til ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte for Nakor.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
15Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit og hente.
4men du skal reise til mitt land og min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: Vi har funnet vann.
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.