1 Mosebok 30:26
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
Gi meg mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå, for du vet hvordan jeg har arbeidet for deg."
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilke tjenester jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent for hos deg, så jeg kan dra, for du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet selv hvor mye jeg har tjent deg.»
‘Give me my wives and children, for whom I have served you, so that I may go. You know how hard I have worked for you.’
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
Giv mig mine Hustruer og mine Børn, for hvilke jeg haver tjent dig, og jeg vil vandre; thi du, du veed min Tjeneste, som jeg haver tjent dig.
Give me my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
"Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go, for you know my service which I have done for you."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra; for du vet alt arbeidet jeg har gjort for deg.
geue me my wives and my childern for whome I haue serued the and let me goo; for thou knowest what seruyce I haue done the.
geue me my wyues and my children, (for the which I haue serued the) yt I maye go: for thou knowest, what seruyce I haue done the.
Giue me my wiues and my children, for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Geue me my wyues and my chyldren for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Give [me] my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go: for you know my service with which I have served you."
give up my wives and my children, for whom I have served thee, and I go; for thou -- thou hast known my service which I have served thee.'
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children, for whom I have been your servant, and let me go: for you have knowledge of all the work I have done for you.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go; for you know my service with which I have served you."
Let me take my wives and my children whom I have acquired by working for you. Then I’ll depart, because you know how hard I’ve worked for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
21Og Jakob sa til Laban: Gi meg min kone; tiden jeg skulle tjene, er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
41I tjue år har jeg vært i ditt hus. Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret lønnen min ti ganger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
27Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
28Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»
6Dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
5Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg der en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,
50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
27Fullfør bryllupsuken med henne, så skal du få den andre også, for den tjenesten du skal gjøre hos meg i sju nye år.
25Men om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du da bedratt meg?
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
55Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.