Rop om tilflukt, nærhet og tillit til Guds løfter
1
Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
2
Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
3
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn mot fienden.
4
Jeg vil bo i ditt telt for alltid; jeg vil ta min tilflukt under dine vinger. Sela.
5
For du, Gud, har hørt mine løfter; du har gitt meg den arven som tilhører dem som frykter ditt navn.
Bønn for kongens liv og løfte om evig lovsang
6
Du vil forlenge kongens liv og la hans år vare gjennom mange generasjoner.
7
Han skal få være for Guds ansikt for alltid. La miskunn og trofasthet bevare ham.
8
Så vil jeg lovsynge ditt navn for alltid, for at jeg daglig kan oppfylle mine løfter.