Rop om tilflukt, nærhet og tillit til Guds løfter

1

Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.

2

Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.

3

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn mot fienden.

4

Jeg vil bo i ditt telt for alltid; jeg vil ta min tilflukt under dine vinger. Sela.

5

For du, Gud, har hørt mine løfter; du har gitt meg den arven som tilhører dem som frykter ditt navn.

Bønn for kongens liv og løfte om evig lovsang

6

Du vil forlenge kongens liv og la hans år vare gjennom mange generasjoner.

7

Han skal få være for Guds ansikt for alltid. La miskunn og trofasthet bevare ham.

8

Så vil jeg lovsynge ditt navn for alltid, for at jeg daglig kan oppfylle mine løfter.