Sjelen venter på Gud, min klippe og frelse

1

Sannelig, min sjel venter på Gud; fra ham kommer min frelse.

2

Bare han er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke vakle stort.

Angripernes planer og dobbelttale mot meg

3

Hvor lenge vil dere legge onde planer mot en mann? Dere skal alle bli slått ned: som en lutende mur skal dere være, som et vaklende gjerde.

4

De rådslår bare for å styrte ham fra hans høye stilling; de har sin glede i løgn. De velsigner med munnen, men i sitt indre forbanner de. Sela.

Oppfordring til folket: tillit og bønn til Gud

5

Min sjel, vent bare på Gud, for mitt håp kommer fra ham.

6

Bare han er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes.

7

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe og min tilflukt er hos Gud.

8

Stol på ham til alle tider, dere folk; utøs deres hjerte for ham. Gud er vår tilflukt. Sela.

Menneskers tomhet og advarsel mot undertrykkelse og rikdom

9

Sannelig, folk av lav stand er tomhet, og folk av høy stand er løgn; lagt på vektskålen er de alle til sammen lettere enn tomhet.

10

Sett ikke deres lit til undertrykkelse, og stol ikke på ran; om rikdommen øker, så sett ikke hjertet deres til den.

Guds makt og miskunn; han gjengjelder etter gjerninger

11

Én gang har Gud talt, ja, to ganger har jeg hørt dette: at makten tilhører Gud.

12

Også hos deg, Herre, er miskunn; for du gir enhver igjen etter hans gjerning.