5 Mosebok 1:22
Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende noen menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss bud tilbake om hvilken vei vi skal dra opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
Then all of you approached me and said, 'Let us send men ahead of us to explore the land and bring back a report about the route we should take and the cities we will come to.'
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Da kom I alle frem til mig og sagde: Lader os sende Mænd for vort Ansigt, som kunne udforske os Landet, og de skulle give os Svar igjen, ad hvilken Vei vi skulle drage op, og de Stæder, som vi skulle komme til.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
And every one of you came near to me, and said, Let us send men before us, and they shall search out the land for us, and bring us back word of the way we must go up and of the cities we will come to.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
And then ye came vnto me euery one and sayed: Let us sende men before us, to serche us out the londe and to brynge us worde agayne, both what waye we shall goo vpp by, and vnto what cities we shall come.
Then came ye all vnto me, and sayde: Let vs sende men before vs, to spye vs out the londe, and to brynge vs worde agayne, by what waye we shal go vp, and to what cities we shal come.
Then ye came vnto me euery one, and said, We wil send men before vs, to search vs out the land & to bring vs word againe, what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came vnto me euery one, and sayde: we wyll sende men before vs, to searche vs out the land, and to bryng vs worde agayne what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
You came near to me everyone of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come.
`And ye come near unto me, all of you, and say, Let us send men before us, and they search for us the land, and they bring us back word `concerning' the way in which we go up into it, and the cities unto which we come in;
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And you came near to me, every one of you, and said, Let us send men before us to go through the land with care and give us an account of the way we are to go and the towns to which we will come.
You came near to me everyone of you, and said, "Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come."
So all of you approached me and said,“Let’s send some men ahead of us to scout out the land and bring us back word as to how we should attack it and what the cities are like there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Det forslaget likte jeg godt, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.
24De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Send ut menn for å speide i Kanaans land, som jeg vil gi israelittene. Fra hver stamme skal dere sende én mann, hver av dem en leder blant dem.
3Da sendte Moses dem ut fra Paran-ørkenen, etter Herrens befaling. Alle disse mennene var ledere for israelittene.
18Og jeg befalte dere den gangen alt det dere skulle gjøre.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
4Velg ut tre menn fra hver stamme. Jeg vil sende dem av sted; de skal reise gjennom landet og beskrive det etter de arveloddene som tilkommer dem, og så komme tilbake til meg.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp denne veien sørover og gå opp i fjellene.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Finn ut hvordan landet er som de bor i – om det er godt eller dårlig – og hvilke byer de bor i; bor de i telt eller i befestede byer?
20Og hvordan landet ellers er – om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med noe av landets frukt. Det var den tiden da de første druene modnet.
21Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.
7Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
26De dro og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, til Kadesj. De gav dem og hele menigheten melding og viste dem landets frukt.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til. Ja, det flyter av melk og honning, og dette er frukten derfra.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
12Ta nå ut tolv menn av Israels stammer, én mann fra hver stamme.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
8Mennene sto opp og gikk. Josva bød dem som gikk for å beskrive landet: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så vil jeg her i Silo kaste lodd for dere for Herrens ansikt.
9Mennene dro av sted, gikk gjennom landet og beskrev det by for by i sju deler i en bok, og så kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.
1Da vendte vi om og dro inn i ørkenen på veien mot Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se’ir-fjellene i mange dager.
2Og Herren sa til meg:
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet fullstendig.
21og alle sammen går bevæpnet over Jordan for Herren, til han har drevet sine fiender bort for sitt ansikt,
6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
2Ta ut tolv menn av folket, én mann fra hver stamme,