1 Samuelsbok 25:16
De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.
De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var sammen med dem mens vi gjette småfeet.
De var som en mur rundt oss både natt og dag, hele den tiden vi var med dem og gjette småfeet.
'De var en mur rundt oss natt og dag hele tiden vi var hos dem og gjette sauene.'
De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.
De var som en mur for oss både om natten og om dagen, så lenge vi var med dem og passet på sauene.
De har vært som en mur rundt oss natt og dag mens vi passet på sauene.
De var en mur for oss, både natt og dag, så lenge vi holdt på med å gjete flokken deres.
De var en mur for oss både om natten og om dagen, hele tiden vi var sammen med dem og gjetet sauene.
«De var som en mur for oss både natt og dag, mens vi passet sauene sammen med dem.»
De var en mur for oss både om natten og om dagen, hele tiden vi var sammen med dem og gjetet sauene.
De var som en mur rundt oss, både natt og dag, hele tiden vi holdt på med saueflokken nær dem.
They were a wall of protection around us, both night and day, the whole time we were with them tending the sheep.
De var en mur rundt oss både natt og dag, hele tiden vi gjette sauene med dem.
De have været en Muur for os baade Nat og Dag, alle de Dage, vi vare hos dem og vogtede Faarene.
They were a wall unto us both by night and day, all the while we were with them keeping the sheep.
De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var med dem og gjetet sauene.
They were a wall to us both by night and day, all the while we were with them keeping the sheep.
De var en mur for oss, både natt og dag, hele tiden vi passet sauene hos dem.
De var som en mur rundt oss både natt og dag, alle de dagene vi var med dem for å passe flokken.
De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.
De var som en mur omkring oss både natt og dag, mens vi var med dem og voktet sauene.
but they haue bene oure wall daye and nighte, as longe as we kepte the shepe by them.
They were as a wall vnto vs both by night & by day, all the while we were with them keeping sheepe.
They were a wall vnto vs both by night and day, all the while we were with them keping sheepe.
They were a wall unto us both by night and day, all the while we were with them keeping the sheep.
they were a wall to us both by night and by day, all the while we were with them keeping the sheep.
a wall they have been unto us both by night and by day, all the days of our being with them, feeding the flock.
they were a wall unto us both by night and by day, all the while we were with them keeping the sheep.
they were a wall unto us both by night and by day, all the while we were with them keeping the sheep.
But day and night they were like a wall round us while we were with them, looking after the sheep.
They were a wall to us both by night and by day, all the while we were with them keeping the sheep.
Both night and day they were a protective wall for us the entire time we were with them, while we were tending our flocks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
21Slik arbeidet vi på verket, mens halvparten holdt spydene fra morgengry til stjernene kom fram.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
16Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre.
17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
8De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
17Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.
19De svarte: «En egypter berget oss fra hyrdene, og han hentet også vann for oss og vannet småfeet.»
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og geiter har ikke kastet, og værene i flokken din har jeg ikke spist.
8I samme område var det noen gjetere som holdt nattevakt over flokken sin ute på marken.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
26Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
20Hvis hans lend ikke har velsignet meg, og han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer;
2Hvis ikke HERREN hadde vært på vår side da mennesker reiste seg mot oss:
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
22Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.
23Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
7"Se, vi var ute på marken og bandt kornbånd; og se, mitt kornbånd reiste seg og sto oppreist, og se, kornbåndene deres stilte seg rundt og bøyde seg for mitt kornbånd."
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.
20De vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.