1 Samuelsbok 14:9
Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: Stå stille til vi kommer til dere! -- da skal vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
If they say to us, 'Wait there until we come to you,' we will stay in our place and not go up to them.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.
Dersom de sige saaledes til os: Værer stille, indtil vi komme nær til eder, saa ville vi staae paa vort Sted og ikke gaae op til dem.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.
If they say to us, 'Wait until we come to you,' then we will stand still in our place and not go up to them.
Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.
Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent der til vi kommer ned til dere, så vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
yf they saye: stonde styll, tyll we come to you, then wyll we stonde styll in oure place, and not go vp to them.
If they say on this wise to vs, Tarie vntill we come to you, then we will stand still in our place, and not goe vp to them.
Yf they say on this wyse to vs, Tarie vntil we come to you: then we wil stand still in our place, & not go vp vnto them.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
If they say thus to us, Wait until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up to them.
if thus they say unto us, `Stand still till we have come unto you,' then we have stood in our place, and do not go up unto them;
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
If they say to us, Keep quiet where you are till we come to you; then we will keep our places and not go up to them.
If they say thus to us, 'Wait until we come to you!' then we will stand still in our place, and will not go up to them.
If they say to us,‘Stay put until we approach you,’ we will stay right there and not go up to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
11Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
4«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din Pura.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
8Moses sa til dem: Vent, så vil jeg høre hva Herren vil befale om dere.
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
44Likevel var de overmodige og dro opp til høyden; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
12Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det må gå oss vel når vi lyder Herren vår Guds røst.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
20På det stedet dere hører lyden av hornet, samle dere der hos oss. Vår Gud skal kjempe for oss.