2 Samuelsbok 17:12
Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
Da skal vi komme over ham hvor han enn befinner seg, og falle over ham som duggen faller på jorden. Av ham og av alle mennene som er med ham, skal det ikke bli en eneste igjen.
'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'
Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
Da skal vi overraske ham på et sted der han kan bli funnet, og angripe ham som duggen faller på jorden; av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke bli igjen så mye som én.
Da vil vi finne ham hvor han enn er og komme over ham som duggen faller på jorden, slik at ingen overlever av ham og alle mennene som er med ham.
Så skal vi komme over ham på et eller annet sted hvor han finnes, og falle over ham som duggen faller på jorden. Da skal ikke en eneste en av dem som er med ham, overleve.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
Da skal vi finne ham der han oppholder seg, og angripe ham som dugg som faller på jorden; av ham og alle hans soldater skal ikke bli etterlatt så mye som én eneste.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
'Så vil vi møte ham, hvor enn han er, og falle over ham som duggen faller på jorden. Vi vil ikke la ham eller noen av hans menn overleve.'
'We will come upon him wherever he is found, and we will fall on him like dew settling on the ground. Not even one of his men will survive.'
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'
Saa ville vi komme til ham paa eet af Stæderne, hvor han findes, og vi (ville komme) over ham, ligesom Duggen falder paa Jorden, at der end ikke skal blive Een tilovers af ham og af alle de Mænd, som ere hos ham.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that are with him there shall not be left so much as one.
Så vil vi komme over ham på et sted hvor han blir funnet, og vi vil falle over ham som dugg på bakken. Av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke være igjen så mye som en eneste.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will fall upon him as the dew falls on the ground, and of him and all the men that are with him, there shall not be left so much as one.
Så skal vi komme over ham et sted der han blir funnet, og vi skal falle over ham som dugg som faller på jorden; og av ham og av alle de menn som er med ham, vil vi ikke etterlate en eneste en.
Da vil vi komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og vi faller over ham som dugg på bakken, slik at ikke én av ham eller mennene hans slipper unna.
Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
then wil we fall vpon him in what place we finde him, and wyll ouerwhelme him euen as the dew falleth vpon the earth, so that we shal not leaue one of him and of all his men.
So shall we come vpon him in some place, where we shall finde him, and we will vpon him as the dewe falleth on the ground: and of all the men that are with him, wee will not leaue him one.
For so shall we come vpon him in one place or other where we shal finde him, and we wil fal vpon him, euen as thicke as the deawe falleth on ye ground: And of al the men that are with him, we shal not leaue him one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that [are] with him there shall not be left so much as one.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
and we have come in unto him in one of the places where he is found, and we `are' upon him as the dew falleth on the ground, and there hath not been left of him and of all the men who `are' with him even one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
Then we will come on him in some place, wherever he may be, falling on him as the dew comes on the earth: and of him and all the men who are with him not one will get away with his life.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
We will come against him wherever he happens to be found. We will descend on him like the dew falls on the ground. Neither he nor any of the men who are with him will be spared alive– not one of them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
10Selv den tapreste, han som har løvehjerte, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.
11Derfor råder jeg at hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet, og at du selv rykker ut i strid.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.
23Finn derfor ut alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete ham opp i hele Juda, gjennom alle tusener i Juda.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry, og la oss ikke la én av dem slippe unna! De sa: Gjør det som synes godt for deg. Men presten sa: La oss tre fram for Gud.
17Det var ikke én mann igjen i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
22Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
33Når solen står opp om morgenen, skal du stå tidlig opp og gå mot byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem slik det byr seg anledning til.
7Så kom Josva, med hele krigsfolket med seg, brått over dem ved Meroms vann, og de angrep dem.
37De skal falle over hverandre som for sverd, uten at noen jager dem. Dere skal ikke kunne stå dere mot fiendene deres.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
15Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden, langt fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å søke en loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
7Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
8David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet; også de satte etter dem og deltok i striden.
7Han tok et par okser, hugget dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land med budbærere og sa: Hver den som ikke går ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med oksene hans. Da kom frykt for Herren over folket, og de rykket ut som én mann.
20Så kom da ned, konge, etter alt ditt hjertes ønske om å komme ned, så skal vi overgi ham i kongens hånd.
29Om enn en mann har reist seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, så skal min herres liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge.