Josva 8:5
Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Og jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de da rykker ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.
Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
"I and all the people with me will approach the city, and when they come out to meet us as they did before, we will flee before them."
'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
Men jeg og alt det Folk, som er med mig, vi ville komme nær til Staden; og det skal skee, naar de gaae ud imod os, ligesom i Begyndelsen, da ville vi flye for deres Ansigt.
And I, and all the people that are with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.
And I, and all the people that are with me, will approach the city, and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
As for me and all the people that is with me, we wyll make vs to the cite. And whan they come forth agaynst vs ( as afore) we wyll flye before them,
And I and all the people that are with me, will approche vnto the citie: and when they shall come out against vs, as they did at the first time, then will we flee before them.
And I, and al the people that are with me, wyll approche vnto the citie: And when they come out against vs, as they dyd at the first tyme, then wyll we flee before them:
And I, and all the people that [are] with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
and I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I and all the people who `are' with me draw near unto the city, and it hath come to pass when they come out to meet us as at the first, and we have fled before them,
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
And I and all the people with me will come near the town, and when they come out against us as they did before, we will go in flight from them;
I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
I and all the troops who are with me will approach the city. When they come out to fight us like before, we will retreat from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
7Da skal dere reise dere fra bakholdet og ta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
11Alt folket, stridsfolket som var med ham, rykket fram; de kom nær byen og slo leir nord for Ai. Mellom dem og Ai var det en dal.
12Han tok omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13Da de hadde stilt opp folket, hele hæren nord for byen, og bakholdet vest for byen, gikk Josva den natten midt inn i dalen.
14Da Ai-kongen så dette, skyndte de seg og sto tidlig opp; han og alle mennene i byen dro ut mot Israel til kamp, på det bestemte tidspunktet, framfor sletten. Men han visste ikke at det lå bakhold mot ham bak byen.
15Josva og hele Israel lot som om de var slått for dem og flyktet på veien mot ørkenen.
16Da ble alle som var i Ai, samlet for å jage dem; de forfulgte Josva og ble trukket bort fra byen.
17Det var ikke én mann igjen i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
4Han bød dem: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen. Gå ikke for langt fra byen, men vær alle beredt.
8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
19Bakholdsstyrken brøt da raskt opp fra sitt sted; så snart han rakte ut hånden, løp de fram, gikk inn i byen, inntok den og skyndte seg å sette byen i brann.
20Da mennene i Ai så seg tilbake, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen, og de hadde ingen kraft til å flykte verken hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
4«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
12Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
17Tusen skal flykte ved trusselropet fra én, ved trusselropet fra fem skal dere flykte, til dere står igjen som en mast på toppen av et fjell og som et banner på en høyde.
5Når de holder en lang tone i bukkehornet, og dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope med et mektig rop. Da skal bymuren falle sammen, og folket skal gå opp, hver rett fram for seg.
7Til folket sa han: Bryt opp og gå rundt byen. Den væpnede fortroppen skal gå foran paktens ark.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
21Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå i hast for å be for Herren og søke Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil også gå.
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage (for kaldeerne lå rundt byen), og kongen drog veien mot sletten.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.
22Samtidig kom de andre ut av byen mot dem, slik at de befant seg midt imellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. De slo dem og lot ikke noen bli igjen eller slippe unna.
8Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.