1 Samuelsbok 14:8
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
Jonatan sa: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»
Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonathan said, 'Look, we will cross over to the men and let them see us.'
Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.
Og Jonathan sagde: See, vi gaae over til Mændene og aabenbares for dem.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto these men, and we will discover ourselves unto them.
Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Then Jonathan said, "Behold, we will cross over to these men, and we will reveal ourselves to them."
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.
Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.
Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
Ionathas sayde: Well than, Whan we are gone ouer to the men, and come within the sighte of them,
Then said Ionathan, Beholde, we goe ouer vnto those men, and will shewe our selues vnto them.
Then sayd Ionathan: Beholde, we go ouer vnto these men, and shall shewe our selues vnto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto [these] men, and we will discover ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over to the men, and we will disclose ourselves to them.
And Jonathan saith, `Lo, we are passing over unto the men, and are revealed unto them;
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then Jonathan said, Now we will go over to these men and let them see us.
Then Jonathan said, "Behold, we will pass over to the men, and we will reveal ourselves to them.
Jonathan replied,“All right! We’ll go over to these men and fight them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
11Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
14Det første slaget Jonatan og våpenbæreren hans slo, felte omkring tjue mann, på et område omtrent som et halvt plogskifte som et par okser kan pløye.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?
10David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.
2Han sa til ham: Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke.
3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
16Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
39Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.
40Og Jonatan ga våpnene sine til gutten sin og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.
29Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, jeg ber dere, hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar en efod. Folket visste ikke at Jonatan var gått bort.
4Mellom overgangene der Jonatan ville gå over til filisternes vaktpost, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre; den ene het Boses, og den andre het Sene.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
3Jonatan slo ned den filisterforposten som var i Geba, og filistrene hørte om det. Saul lot hornet lyde over hele landet og sa: La hebreerne få høre det!
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?