5 Mosebok 20:8
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
Offiserene skal også tale videre til folket og si: Hvem er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene sine til å miste motet, slik som han selv.
Videre skal offiserene tale til folket og si: Hvem er redd og motløs i hjertet? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene til å miste motet slik som han selv.
Og tilsynsmennene skal tale videre til folket og si: Er det noen mann som er redd og forsakt i sitt hjerte? La ham gå hjem til sitt hus, så han ikke gjør sine brødres hjerter forsakte som hans eget.
Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er mannen som er redd og svak i hjertet? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke brødrenes hjerter også skal svikte slik som hans.
Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
Og lederne skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og lite modig? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke gjør brødrenes hjerter motløse som hans eget.
Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: «Hvem der er redd eller sviktet? La ham gå tilbake til sitt hus, så hans hjerte ikke svikter sammen med brødrenes.»
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
The officers shall continue to speak to the people, saying: 'Is anyone afraid or fainthearted? Let him go back to his house, so he does not cause his brothers' hearts to melt like his own.'
Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
Og Fogederne skulle blive ved at tale til Folket og sige: Hvo er den Mand, som er frygtagtig og blødhjertig? han gaae hen og vende tilbage til sit Huus, at han ikke skal gjøre sine Brødres Hjerte mistrøstigt, som hans Hjerte er.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: Er det noen mann som er redd og motløs? La ham gå hjem, slik at hans brødre ikke også mister motet.
And the officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and fainthearted? let him go and return to his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
Myndighetene skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og har et svakt hjerte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så ikke hjertet til hans brødre smelter bort som hans hjerte.
Lederne skal tale videre til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham gå hjem igjen, så ikke hans brødres hjerter blir motløse som hans eget.
Og la lederne fortsette og si til folket: Hvis det er noen som har hjerter fylt med frykt, la ham vende hjem før han fyller sine landsmenns hjerter med frykt.
And let the officers speake further vnto the people and saye. Yf any man feare and be faynte herted, let him goo and returne vnto his housse, lest his brothers hert be made faynte as well as his.
And the captaines shal speake further vnto the people, and saye: He that feareth and hath a faynte hert, lett him go, and byde at home, that he make not his brethrens hert fainte also, like as his hert is.
And let the officers speake further vnto the people, and say, Whosoeuer is afrayde and faynt hearted, let him go & returne vnto his house, least his brethrens heart faynt like his heart.
And let the officers speake further vnto the people, and say: If any man feare and be faynt hearted, let hym go & returne vnto his house, lest he make his brothers heart faynt as well as his.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man [is there that is] fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and faint-hearted? let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart.
`And the authorities have added to speak unto the people, and said, Who `is' the man that is afraid and tender of heart? -- let him go and turn back to his house, and the heart of his brethren doth not melt like his heart;
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And let the overseers go on to say to the people, If there is any man whose heart is feeble with fear, let him go back to his house before he makes the hearts of his countrymen feeble.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, "What man is there who is fearful and fainthearted? Let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart."
In addition, the officers are to say to the troops,“Who among you is afraid and fainthearted? He may go home so that he will not make his fellow soldier’s heart as fearful as his own.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Når offiserene er ferdige med å tale til folket, skal de sette hærførere over hæren til å lede folket.
1Når dere drar ut i strid mot fiendene deres, og dere ser hester og vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, vær ikke redde for dem; for Herren deres Gud er med dere, han som førte dere opp fra landet Egypt.
2Når dere nærmer dere slaget, skal presten tre fram og tale til folket.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag går dere fram til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertene deres bli motløse; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke skremme på grunn av dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og berge dere.
5Og offiserene skal tale til folket og si: Hvem er den som har bygd et nytt hus og ennå ikke innviet det? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen innvier det.
6Og hvem er den som har plantet en vingård og ennå ikke spist av den? Han skal også gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen spiser av den.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
3Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
10Selv den tapreste, han som har løvehjerte, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
6Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme av dem, for HERREN deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din Pura.
11Du skal høre hva de sier, og etterpå skal hendene dine styrkes så du våger å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med tjeneren sin Pura til ytterkanten, til forpostene i leiren.
14Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
7Derfor skal alle hender bli slappe, og hvert menneskehjerte skal smelte.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
8HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
12Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,
11Da vi hørte dette, smeltet hjertene våre bort, og ingen hadde lenger mot til å stå dere imot på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
18Hver den som setter seg opp mot din befaling og ikke vil høre på dine ord i alt du befaler ham, skal dø. Bare vær sterk og modig.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
9Vær sterke og vis dere som menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vis dere som menn og kjemp!
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
24Hvem vil vel høre på dere i dette? Den som går ned i striden, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.
36Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem.
27Men dine tjenere vil gå over, hver mann bevæpnet til strid, for Herren, til kamp, slik min herre sier.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
16Selv den modigste blant de mektige skal flykte naken den dagen, sier Herren.
7De løper som helter, de klatrer på muren som krigsmenn; hver marsjerer på sin vei, og de bryter ikke rekkene.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd og du tar dem til fange,
13Da skal du ha framgang, hvis du tar deg i vare for å oppfylle de forskrifter og dommer som Herren påla Moses for Israel. Vær sterk og frimodig; frykt ikke og mist ikke motet.
22Men Israels menn tok mot til seg og stilte seg igjen opp til strid på samme sted som den første dagen.
24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.
17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
2Lederne for hele folket, ja fra alle Israels stammer, møtte fram i Guds folks forsamling – 400 000 fotsoldater som bar sverd.