2 Krønikebok 25:8
Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.
Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
Men om du vil dra, så gjør det. Vær sterk til kamp! Gud skal la deg falle for fienden. For Gud har makt til å hjelpe og til å felle.»
Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'
Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
Gå du, gjør deg klar til kamp, men Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe eller la falle.
Gå heller alene og vis styrke i krigen, ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til både å hjelpe og å la snuble.
Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
Even if you go and fight courageously in battle, God will overthrow you before the enemy, for God has the power to help or to overthrow.
Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
Men kom du, gjør (det), bestyrk dig til Krigen; Gud skal lade dig falde for Fjendens Ansigt, thi der er Kraft i Gud til at hjælpe og til at lade falde.
But if thou wilt go, do it, be strong for the battle: God shall make thee fall before the enemy: for God hath power to help, and to cast down.
Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
But if you will go, do it, be strong for the battle; God shall make you fall before the enemy, for God has power to help, and to cast down.
Men hvis du vil dra, gjør det tappert, vær sterk i kamp: Gud vil la deg falle foran fienden, for Gud har makt til å støtte og til å kaste ned.
Men hvis du drar ut, så vær sterk til kamp, for Gud vil få deg til å snuble for en fiende, for Gud har makt til å hjelpe og til å få til å snuble.'
Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
Men dra du selv, og vær sterk i krigen; Gud vil ikke la deg falle for dem som kjemper mot deg; for Gud har makt til å gi hjelp eller å la deg bli slått av dine angripere.
For yf thou commest to shewe yi boldnes in the battaill, God shal make the fall before thine enemies. For God hath power to helpe, and to cause for to fall.
If not, goe thou on, doe it, make thy selfe strong to the battel, but God shall make thee fall before the enemie: for God hath power to helpe, and to cast downe.
But if thou wilt needes be saytlesse: come on, and take the battell in hande, and God shall make thee fall before the enemie: For God hath power to helpe, and to cast downe.
But if thou wilt go, do [it], be strong for the battle: God shall make thee fall before the enemy: for God hath power to help, and to cast down.
But if you will go, do [valiantly], be strong for the battle: God will cast you down before the enemy; for God has power to help, and to cast down.
but if thou art going -- do `it', be strong for battle, God doth cause thee to stumble before an enemy, for there is power in God to help, and to cause to stumble.'
But if thou wilt go, do `valiantly', be strong for the battle: God will cast thee down before the enemy; for God hath power to help, and to cast down.
But if thou wilt go, do [valiantly], be strong for the battle: God will cast thee down before the enemy; for God hath power to help, and to cast down.
But go yourself, and be strong in war; God will not let you go down before those who are fighting against you; for God has power to give help or to send you down before your attackers.
But if you will go, take action, be strong for the battle. God will overthrow you before the enemy; for God has power to help, and to overthrow."
Even if you go and fight bravely in battle, God will defeat you before the enemy. God is capable of helping or defeating.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da sa Amasja til gudsmannen: Men hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
12Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din Pura.
11Du skal høre hva de sier, og etterpå skal hendene dine styrkes så du våger å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med tjeneren sin Pura til ytterkanten, til forpostene i leiren.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
25Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker.
1Han som knuser i stykker, har rykket fram mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt de folkenes guder, som ikke engang kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
16Mens han talte til ham, sa kongen: Er du satt til kongens råd? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da lot profeten være og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
6Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme av dem, for HERREN deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
13Men soldatene fra den hæren som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i strid, falt inn i Judas byer, fra Samaria helt til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok stort bytte.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
11Og Amasja tok mot til seg, førte folket sitt ut og dro til Saltdalen. Der slo han ti tusen av Seirs folk.
13Da skal du ha framgang, hvis du tar deg i vare for å oppfylle de forskrifter og dommer som Herren påla Moses for Israel. Vær sterk og frimodig; frykt ikke og mist ikke motet.
11Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
18Og Herren sendte deg ut og sa: Gå og utrydd fullstendig synderne, amalekittene, og kjemp mot dem til de er tilintetgjort.
9For Herren har drevet bort store og sterke folkeslag for dere, og ingen har kunnet holde stand mot dere til denne dag.
10Én mann av dere skal jage tusen, for det er Herren deres Gud som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
25Men dersom dere fremdeles gjør ondt, skal dere gå til grunne, både dere og kongen deres.
23Tjenerne til Arams konge sa til ham: Gudene deres er guder for fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de.
10Er ikke du det, Gud, du som har forkastet oss? Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og berge dere.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
1Når dere drar ut i strid mot fiendene deres, og dere ser hester og vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, vær ikke redde for dem; for Herren deres Gud er med dere, han som førte dere opp fra landet Egypt.
12Når mengden er ryddet av veien, skal hans hjerte bli overmodig; han skal felle titusener, men han skal ikke bli styrket av det.
28Din Gud har befalt din styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss.
10Hvis du mister motet på motgangens dag, er styrken din liten.
20Du er min stridsøks og krigsvåpen; med deg vil jeg knuse folkene, og med deg vil jeg ødelegge riker.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
37De skal falle over hverandre som for sverd, uten at noen jager dem. Dere skal ikke kunne stå dere mot fiendene deres.
9Vær sterke og vis dere som menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vis dere som menn og kjemp!
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier HERREN, for å redde deg.
8HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?