5 Mosebok 1:28
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse og sagt: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt til himmelen, og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skulle vi drage op? vore Brødre have mistrøstet vort Hjerte og sagt: Det Folk er større og høiere end vi, Stæderne ere store og befæstede imod Himmelen, dertilmed have vi ogsaa seet Anakims Børn der.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
Where shall we go up? Our brethren have discouraged our hearts, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
How shall we goo vpp? Oure brethern haue discoraged oure hartes sayenge: the people is greater and taller than we, ad the cities are greatte and walked euen vpp to heauen, and moreouer we haue sene the sonnes of the Enakimes there.
Whither shal we go vp? Oure brethren haue discoraged oure hertes, & saide: The people is greater & of hyer stature the we, ye cities are greate, & walled euen vp to heauen. Morouer we haue sene there the children of Enakim.
Whither shal we go vp? our brethren haue discouraged our hearts, saying, The people is greater, and taller then we: the cities are great and walled vp to heauen: and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whyther shal we go vp? Our brethren haue discouraged our heart, saying: the people is greater and taller then we, the cities are great, and walled euen vp to heauen, and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people [is] greater and taller than we; the cities [are] great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
whither are we going up? our brethren have melted our heart, saying, A people greater and taller than we, cities great and fenced to heaven, and also sons of Anakim -- we have seen there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, 'The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.'"
What is going to happen to us? Our brothers have drained away our courage by describing people who are more numerous and taller than we are, and great cities whose defenses appear to be as high as heaven itself! Moreover, they said they saw Anakites there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til. Ja, det flyter av melk og honning, og dette er frukten derfra.
28Men folket som bor i landet, er sterkt. Byene er befestet og meget store. Dessuten så vi Anaks sønner der.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, var folk av stor vekst.
33Der så vi også kjempene, Anaks sønner, som stammer fra kjempene. Vi syntes selv at vi var som gresshopper, og det var vi også i deres øyne.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
7Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
1Hør, Israel: Dere skal i dag gå over Jordan for å gå inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede helt opp til himmelen.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som dere kjenner til, og om hvem dere har hørt det sagt: Hvem kan stå seg mot Anaks sønner!
24De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
21Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, der Ahiman, Sjesjai og Talmai, Anaks sønner, bodde. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.)
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Finn ut hvordan landet er som de bor i – om det er godt eller dårlig – og hvilke byer de bor i; bor de i telt eller i befestede byer?
9Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet fullstendig.
11Da vi hørte dette, smeltet hjertene våre bort, og ingen hadde lenger mot til å stå dere imot på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
21et stort, tallrikt og høyvokst folk, som anakittene. Men Herren ødela dem for ammonittene; de etterfulgte dem og bosatte seg der i stedet,
36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en eneste by som var for sterk for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, som første gang. Derfor skal vi flykte for dem.
8Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
24Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i vår hånd. Alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
1Så vendte vi oss og gikk opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, for å kjempe ved Edre'i.
7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
14Kaleb drev bort derfra Anaks tre sønner: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.