4 Mosebok 13:21
Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, i retning Lebo-Hamat.
Og de drog opp og utspeidet landet fra Sin-ødemarken til Rehob, der veien går til Hamat.
Så dro de opp og spionerte i landet fra Sins ørken til Rehob, like til Lebo-Hamat.
Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, nær veien til Hamat.
Så de gikk opp og utforsket landet fra ørkenen ved Zin til Rehob, så langt som folk kommer til Hamath.
De dro opp og utforsket landet fra Zins ørken til Rehob, inn mot Hamat.
Så de dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob ved inngangen til Hamat.
Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, så langt som til Hamat.
Så de dro og speidet landet, fra ørkenen Zin helt til Rehob, slik som folk reiser til Hamath.
Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, så langt som til Hamat.
De dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.
So they went up and explored the land from the Wilderness of Zin to Rehob, near Lebo-hamath.
Så dro de opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.
Og de gik op og bespeidede Landet, fra Zins Ørk indtil Rehob, til man kommer til Hamath.
So they went up, and searched the land from the wilderness of Zin unto Rehob, as men come to Hamath.
Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, inntil man kommer til Hamat.
So they went up and searched the land from the wilderness of Zin to Rehob, near the entrance of Hamath.
Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen i Sin til Rehob ved inngangen til Hamat.
De dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehobot, ved inngangen til Hamat.
Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen Zin til Rehob, til inngangen til Hamat.
Så dro de opp og så på landet, fra ørkenen Sin til Rehob, på veien til Hamat.
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin unto Rehob, to the entrance of Hamath.
So they went up, and searched the land from the wilderness of Zin unto Rehob, as men come to Hamath.
And they went vp and serched out the lande from the wildernesse of Zin vnto Rehob as men goo to Hemath
They wente vp, & spyed the lande, from ye wildernes of Zin; vntyll Rehob, as me go vnto Hemath.
(13:22) So they went vp, and searched out the lande, from the wildernesse of Zin vnto Rehob, to go to Hamath,
And so they went vp, and searched out the lande from the wildernesse of Zin, vnto Rehob, as men come to Hemath.
¶ So they went up, and searched the land from the wilderness of Zin unto Rehob, as men come to Hamath.
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin to Rehob, to the entrance of Hamath.
And they go up and spy the land, from the wilderness of Zin unto Rehob at the going in to Hamath;
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin unto Rehob, to the entrance of Hamath.
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin unto Rehob, to the entrance of Hamath.
So they went up and got a view of the land, from the waste land of Zin to Rehob, on the way to Hamath.
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin to Rehob, to the entrance of Hamath.
The Spies’ Activities So they went up and investigated the land from the wilderness of Zin to Rehob, at Lebo Hamath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
23Det forslaget likte jeg godt, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.
24De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp denne veien sørover og gå opp i fjellene.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Finn ut hvordan landet er som de bor i – om det er godt eller dårlig – og hvilke byer de bor i; bor de i telt eller i befestede byer?
20Og hvordan landet ellers er – om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med noe av landets frukt. Det var den tiden da de første druene modnet.
22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, der Ahiman, Sjesjai og Talmai, Anaks sønner, bodde. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.)
23Derfra kom de til Eshkol-bekken. Der skar de av en gren med én drueklase, og de bar den mellom to mann på en stang. De tok også med seg granatepler og fikener.
24Dette stedet fikk navnet Eshkol-bekken på grunn av drueklasen som israelittene skar av der.
25Etter førti dager kom de tilbake fra å ha speidet i landet.
26De dro og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, til Kadesj. De gav dem og hele menigheten melding og viste dem landets frukt.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til. Ja, det flyter av melk og honning, og dette er frukten derfra.
3Den gikk videre til sørsiden ved Akrabbim-bakken, fortsatte til Sin, steg opp på sørsiden til Kadesj-Barnea, gikk videre til Hesron, gikk opp til Adar og svingte av til Karka:
7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
6Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; og de kom til Dan-Jaan og traktene ved Sidon,
7og de kom til festningen i Tyrus og til alle byene til hivittene og kanaanittene. Derfra dro de sørover i Juda, helt til Beersjeba.
8Da de hadde gått gjennom hele landet, kom de til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Send ut menn for å speide i Kanaans land, som jeg vil gi israelittene. Fra hver stamme skal dere sende én mann, hver av dem en leder blant dem.
26og fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim, og fra Mahanajim til grensen mot Debir,
27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan med sin grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
2Det ble meldt til kongen i Jeriko: Se, det er kommet menn hit i natt av Israels barn for å utforske landet.
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: Før fram de mennene som er kommet til deg og gått inn i huset ditt, for de er kommet for å utforske hele landet.
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
4fra sør, hele kanaaneernes land, og Meara, som ligger ved siden av sidonerne, til Afek, fram til amorittenes grense;
5og giblittenes land og hele Libanon mot soloppgangen, fra Baal-Gad ved foten av Hermonfjellet til inngangen til Hamat.
12Derfra dro de videre og slo leir i dalen ved Sered.
13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
28og Ebron, Rehob, Hammon og Kana, helt til Store Sidon;
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense.
16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og de slo hele landet til amalekittene, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, var folk av stor vekst.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
36De brøt opp fra Esjon-Geber og slo leir i Sin-ørkenen; det er Kadesj.
13så gikk den videre mot øst til Gitta-Hefer, til Itta-Kasin, og gikk ut til Rimmon-Metoar, til Nea;
23Så vendte de to mennene tilbake. De gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
9Mennene dro av sted, gikk gjennom landet og beskrev det by for by i sju deler i en bok, og så kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.
32Moses sendte ut speidere til Jaser, og de tok landsbyene der og drev ut amorittene som var der.
3Det var: de fem fyrstene hos filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
3Og fra sletten til Kinneretsjøen i øst, og til slettens hav, Salthavet, i øst, veien mot Bet-Jeshimot; og fra sør, under Pisgas skråninger:
21Israel sendte budbærere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
2(Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se'ir-fjellet til Kadesj-Barnea.)