4 Mosebok 13:31

Norsk KJV Aug 2025

Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
  • Jos 14:8 : 8 Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
  • 4 Mos 32:9 : 9 For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
  • Hebr 3:19 : 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:1 : 1 Hør, Israel: Dere skal i dag gå over Jordan for å gå inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede helt opp til himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.

  • 82%

    24De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut.

    25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

    28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.

    29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.

  • 81%

    32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, var folk av stor vekst.

    33Der så vi også kjempene, Anaks sønner, som stammer fra kjempene. Vi syntes selv at vi var som gresshopper, og det var vi også i deres øyne.

  • 76%

    27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til. Ja, det flyter av melk og honning, og dette er frukten derfra.

    28Men folket som bor i landet, er sterkt. Byene er befestet og meget store. Dessuten så vi Anaks sønner der.

  • 9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.

  • 73%

    9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.

    10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.

  • 2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som dere kjenner til, og om hvem dere har hørt det sagt: Hvem kan stå seg mot Anaks sønner!

  • 72%

    17Moses sendte dem for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp denne veien sørover og gå opp i fjellene.

    18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.

  • 72%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.

  • 9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.

  • 71%

    21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.

    22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.

  • 14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.

  • 70%

    17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.

    18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd.

  • 70%

    21Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.

    22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, der Ahiman, Sjesjai og Talmai, Anaks sønner, bodde. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.)

  • 14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?

  • 9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er flere og sterkere enn vi.

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?

  • 24Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i vår hånd. Alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.

  • 7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.

  • 11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,

  • 8Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

  • 7Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en eneste by som var for sterk for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss.

  • 9Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.

  • 5Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.

  • 1Så vendte vi oss og gikk opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, for å kjempe ved Edre'i.

  • 32Vi vil gå over bevæpnet for Herren inn i Kanaans land, slik at arven vår på denne siden av Jordan blir vår.

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 12Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke.

  • 40De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet.