Dommernes bok 4:20
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå i teltdøren, og om noen kommer og spør deg: Er det noen her? Så skal du si: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man does come and inquire of you, and say, Is there any man here? that you shall say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said to her, Take your place at the door of the tent, and if anyone comes and says to you, Is there any man here, say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone; for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg; vær ikke redd. Han gikk inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden. Hun snek seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken; for han sov tungt, utmattet som han var. Så døde han.
22Og se, mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne i teltet, og se, der lå Sisera død, med pluggen i tinningen.
23Slik kuet Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kona til Heber, kenitten; velsignet være hun framfor kvinner i teltet.
25Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd etter arbeidernes hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun hadde gjennomboret og gjennomstukket tinningene hans.
27Ved hennes føtter sank han sammen, han falt, han la seg; ved hennes føtter sank han sammen, han falt. Hvor han sank sammen, der falt han død.
28Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg. Gå så inn, avdekk føttene hans og legg deg der; han skal si deg hva du skal gjøre.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
5Hun holdt til under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraims fjell, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud etter Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon?
7Så vil jeg lokke til deg, ved elven Kisjon, Sisera, hærføreren for Jabins hær, med vognene hans og hans store styrke, og jeg vil overgi ham i din hånd.
16Da ropte en klok kvinne ut fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
17Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
10La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
9Hun svarte: Jeg skal nok gå med deg, men det felttoget du legger ut på, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i hånden på en kvinne. Så brøt Debora opp og gikk med Barak til Kedesj.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
14Debora sa til Barak: Opp! For i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Går ikke Herren foran deg? Da rykket Barak ned fra Tabor-fjellet, med ti tusen mann etter seg.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
21Han spurte mennene der: Hvor er den horen som satt åpenlyst ved veien? De svarte: Det har ikke vært noen hore her.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
6I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
27For han fant henne ute på marken; den trolovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.